Interview conducted by Fiona Jane Ellingsen, 1st November 2018, Narvik library
Questions
Why do you want to be part of this project?
Henry Haagensen var en såpass markant skikkelse i kulturlivet i Narvik at det å kunne forteller ettertida hva han betydd for Narvik syntes jeg er veldig viktig. Han gjorde så mye for så mange barn og ungdom i Narvik. Og mange blir formet gjennom hans måte å undervise på. Han ga mange elever mulighet til selv å lære å danse og ikke minst opptre for andre og stå på en scene. Dette tror jeg gir elever en trygghet, selvstendighet og ikke minst selvtillit. For barn og ungdom er det viktig at hjemplassen har et bredt tilbud til fritidsaktiviteter og at kulturelle og sportslige aktiviteter er like viktige.
What was Henry like as a dance teacher?
Henry Haagensen var en ganske spesielt person. Han var annerledes enn lærerne på skole. Han var annerledes i måte å opptre på. Han var annerledes overfor elevene. Vi følte at vi kanskje blir en del av han på den måten han underviste på. Han var nær oss og levde gjennom oss på en måte.
Jeg danset ballett hos Henry i rundt 20 år og forsto etter hvert at han var et følelsesmenneske og en kunstnerisk begavelse og dette formet hans personlighet. Når du først lært han å kjenne. Han kunne være litt merkelig og litt rar syntes vi nok i blant.
Jeg var 8-10 år da jeg begynte hos han og syntes kanskje at han var litt spesiell. Men etter hvert ble de alle fleste glad i Henry. Både som lærer og som en som kunne lære oss helt nye ting som ingen andre kunne. Han var ikke den som startet med oppvarming og avslutte med uttøying, her var det rett på sak. Det var bare å begynne å trene og veldig mye av treningen var basert på de dansene vi skulle opptre med på forestillingene.
Årsaken til at jeg begynte å danse var at jeg hadde vært og sett på en ballettforestilling sammen med bestefaren min og dette fenget meg så mye at jeg ville selv lære å danse.
Henry hadde utrolig mange elever. Han startet tidlig på formiddagen og holdt på ut over hele ettermiddagen. Han var alene med godt over 100 elever. Han skulle tilpasse de ulike aldersgrupper til sin undervisning og med kanskje 5 minutters pause var det fra den ene til den andre klassen.
Vi startet tidlig med innlæring av dansene til forestillingene som var til jul og til sommeren. Skulle vi gjøre vanskelige trinn som piruetter eller arabesquer gjentok vi disse flere ganger, men kombinasjonen av trinn og posisjoner var viktig å lære inn. Variasjonen i dansene var stor og på samme time lærte vi både moderne danser, klassiske og show-danser.
Når timen var over og vi var slitne og trette var det var ha det, og farvel, og vel hjem. Så tømte Henry hodet sitt og var klar til en ny klasse.
What was Henry like as a person?
Henry hadde ikke egen familie, han var ikke gift og hadde ikke barn. Han hadde en bror og en svigerinne som bodde i Narvik. Hele livet hans – hele dagen hans – besto av ballett. Jeg var ung da jeg startet, men holdt på lenge. De siste årene jeg danset hos Henry var jeg også blitt voksen og mer moden og det gjorde at vi kanskje da fikk en mer nær kontakt. Jeg var åpen og Henry hadde kanskje behov for å ha kontakt med noen av sine voksne elever etter hvert. Jeg fikk i alle fall det inntrykket at han levde et til en viss grad tilbaketrukket og kanskje ensomt liv. Han hadde dansen og rosemalingen og sine drømmer og håp.
Han var kunstnerisk flink og kreativ noe som også hjemmet hans i Leirvik bar preg av. For meg ble han også en god venn og vi hadde gode samtaler. Han fortalte om sitt liv som danser, om oppturer og nedturer og viste meg utklipp som han hadde samlet i ei bok.
His most important contribution to Narvik?
Det hadde ikke vært noen i Narvik som hadde danset ballett, hvis det ikke hadde vært for Henry. Han var ikke det første som startet ballettskole i Narvik, men de årene han drev ga så mange ringvirkninger at en av hans tidligere elever ønsket å fortsette da han pensjonerte seg. Etter hvert ble dans en helt naturlig del av Narvik Kulturskole og er i dag et viktig tilbud til barn og unge i Narvik. Henrys arv lever videre, kan en kanskje si.
Costumes produced by?
Og der kommer Henrys kunstneriske egenskaper ytterlig frem. Han drev med rosemaling, han tegnet, han brukte fantasien sin til å skape de ulike kostymene. De var bare helt fantastiske og kreative. I forkant av ballettoppvisningene fikk vi med oss ei skisse hjem med beskrivelse av draktene vi skulle bruke. Henrys ønske var at mødrene skulle delta i produksjon av kostymer og sy drakter. Ikke alle hadde sykunnskaper, så mye av dette ble nok Henrys egen oppgave.
Why is it important for young people to study dance?
Det er ikke det enkleste spørsmål å svare på, men det er to svart viktige elementer.
Det ene er at du lærer å kjenne din egen kropp. Du lærer kroppsbeherskelse og du lærer deg å bevege deg til musikk. Du lærer å følge rytmen og musikken og du lærer å få kontroll på ben og armer og kombinere bevegelser som ikke alltid er helt koordinerte.
Som voksen har jeg skjønt at balletten har gitt meg mye. Jeg trener aerobic og til tider er det jo lagt inn en del dansetrinn der. Disse lærer jeg relativt raskt og kjenner at kroppen fortsatt har balletten i seg. Kroppsbeherskelse, smidighet og styrke er viktig hele livet.
Det andre viktige elementet er selvtillitt. Du kjenner at behersker noe, du venner deg til å stå på en scene og du venner deg til at folk ser på deg. Vi opptrådde flere ganger årlig, både i de faste årlige ballettforestillingen, men også i andre sammenheng som under pressenklubbens Presseshow, i Vinterfestuka og når nasjonale kunstnere besøkte Narvik som f eks. Den norske Opera og Ballett. Vi ble vant til å være i fokus og dette gjør kanskje terskelen lavere for å opptre eller stå fram i annen sammenheng.
Også dans…. Okay. Det aller viktigste er at kommunen har et godt og allsidig tilbud til barn og unge.
Idrettslige aktiviteter er helt på sin plass, men dette må sidestilles med et godt kulturelt tilbud. Kommunens Kulturskole bør ha et godt og allsidig tilbud som kan tilpasses de unges behov og evner.
At dans skal inngå i dette tilbudet, bør være en selvfølgelighet. Både klassisk, moderne, hip-hop, jazz og andre former bør være på timeplanen. Husker selv hvordan vi så fram til de årlige forestillingene og hvor vi gledet oss til å få opptre i andre sammenheng.
Etter at jeg sluttet å danse hos Henry, ble jeg instruktør i jazzballett for voksne. Jeg har aldri lært hvordan jeg skulle undervise, men med bakgrunn i Henrys lærdom gikk det greit. Jeg har også vært instruktør for et drillkorps i et skolekorps. Å kombinere trinn og bevegelser til musikk er morsomt og kreativt. Allerede som små beveger barn seg til musikk og det er viktig å videreutvikle dette. Lek, musikk og dans henger sammen.
For meg personlig har dans betydd mye. Det fikk jeg et godt eksempel på da jeg virkelig fikk kjenne på følelsen av å danse ballett igjen i godt voksen alder. Marina Tarasova satte opp «Nøtteknekkeren» ved to anledninger i Narvik på begynnelsen av 2000-tallet. Med profesjonelle dansere fra St. Petersburg, barn og ungdom fra Narvik og noen godt voksne damer, tidligere Henry-elever, danset vi til musikk fra profesjonelle musikere. Den følelsen og gleden av å stå på en ballettscene igjen, minnes jeg fortsatt med stor glede og fryd. Kjenne igjen nerven, nervøsiteten, spenningen og atmosfæren, det blir noe å tenke på og minnes tilbake til i alderdommen. Og kanskje tar jeg noen ekstra dansetrinn fra rullestolen når Tsjajkovskij’s musikk spilles til jul.
How often did Henry stage recitals and did his students perform elsewhere?
I tillegg til de to årlige danseforestillingene i Narvik var det en fast tradisjon at balletten deltok i Vinterfestuka i Narvik. Vi deltok i presseklubben Presseshow som var en slags variete med ulike innslag som sketsjer, musikk, sang, tryllerier av både lokale og nasjonale aktører og da var ballett en helt naturlig del av dette. Vi danset alene og vi danset til sang og musikk i ulike showdanser.
Siden Henrys ballettskole var den eneste på den tid i Nord Norge, ble vi også invitert til Tromsø og deres presseshow. Jeg husker godt da vi opptrådde sammen med Rolf Wesenlund. Vi hadde danset vals og etter applausen sto vi i en ring med Rolf i midten. Sceneteppet gikk opp, og der kom han fram med blått tyllstoff rundt armene.
Også når den nasjonale balletten og operaen var på turne med opera eller operetter deltok elever fra Henry sammen med profesjonelle dansere.
Henry satte jo også opp en egen forestilling i Harstad under festspillene der. Dette har jeg jo fortalt som tidligere. Det samholdet og vennskapet som oppsto der gjorde at vi lagde vårt eget «moteshow».
Vi «ballettjenter» var også med på å lage egne forestillinger i Vinterfestuka, bl.a. ei som vi kalte «Fest i Tunnellen».
Takket være Henry og det han hadde lært oss, våget vi å koreografere egne danser og opptre i annen sammenheng.
Have you any opinions about how to recruit dance teachers?
Det å være danselærer i Narvik kan by på store utfordringer. Kommunen mangler i dag et skikkelig øvingslokale. Samarbeidet med de øvrige pedagogene i Kulturskolen er viktig og det er viktig å ha et godt faglig miljø og fellesskap.
De aller fleste som danser ballett i Narvik, vil ha det som en hobby. Kravet til en danselærer bør derfor legges på et slikt nivå at det dekker elevenes behov. De har behov for en allsidig pedagog, en som er glad i faget sitt og som har evnen til å videreformidle dette.
Det som også er viktig er å få kontinuitet og få en person som vil være i Narvik over tid. Legger en lista for høyt, vil personen kanskje forlate etter kort tid da forholdene i Narvik er en utfordring.
My name is Fiona Jane Ellingsen and I interviewed Aud Ljunggren a student of Henry Haagensen, about her recollections of Henry Haagensen and his contribution to Narvik.
Oral History Interview Agreement
In this agreement, the interviewee assigns copyright to Fiona Jane Ellingsen. The interview will become part of the archive of the History of Dance in Narvik and will be on completion donated to Narvik Library and Ofoten Museum, for future research. I wish to thank Aud for contributing to this history project.
This is an agreement between the INTERVIEWEE and FIONA JANE ELLINGSEN
INTERVIEWEE Aud Ljunggren
| Name: Aud Ljunggren |
| Addresse: Dronningens gt 17. 8514 Narvik |
| Telephone: 90644431 |
| Email: audemalla@outlook.com |
I have been asked to contribute to the History of Dance in Narvik. Fiona Jane Ellingsen has informed me that this interview will given to Narvik Library and Ofoten Museum on the book’s completion and made accessible for future research. I understand that it can be used in the book “History of Dance in Narvik”, in public publications, websites, exhibitions, education, broadcasts and transmissions unless I place restrictions below. I give permission to cite my name when writing about my viewpoint.
Restrictions: None
Name: Aud Ljunggren AND Fiona Jane Ellingsen
Samtykke til publisering er gitt.
Date/Place: 01.11.2018/Narvik