Den evige dansen om øvingslokaler
Utviklingen av øvingslokaler for dans og musikk i Narvik har vært en lang og krevende prosess, preget av både utfordringer og viktige fremskritt.
I tidlige år var det begrenset med egnede lokaler, og man måtte ta i bruk de mulighetene som fantes. I over 80 år var danseopplæringen i Narvik preget av midlertidige løsninger, improviserte lokaler og manglende tilrettelegging.
1913
BUL Narvik
BUL Narvik var blant de første som tilbød danseundervisning i Narvik, særlig innen folkedans.
1913 – 2019
Folkedansklubb BUL
I begynnelsen var BUL Narviks lokaler i Tøttavangen et viktig samlingssted for dans. Tøttavangen hadde både en dansesal og en kafé.
1925
Bjørhus Ballett
Gunvor Bjørhus startet sin karriere som danselærer i 1925 i Trondheim, hvor hun sammen med en annen danser etablerte Gunvor Scheens og Gunvor Jul-Olsens Danseskole. Skolen tilbød ballroom-klasser på Britannia Hotel frem til 1930. Deretter underviste hun alene og holdt korte kurs i hele Nord-Norge i ballroom, moderne dans og «plastikk» – hennes betegnelse på en friere form for bevegelsestrening.
Foto: Gunnvor Bjørhus i 1970
1937
Tornerose
Bjørhus startet en danseskole i 1937 og iscenesatte barnepantomimer og teaterstykker, blant annet Tornerose i 1937 i gamle Folkets Hus i Narvik. Gunnvor Bjørhus står venstrebak
1946 – 1948
Blomsterfesten i haven
Bjørhus etablerer Narvik Danseinstitutt rett etter krigen.
Senere satt hun opp Lille Prinsesse Solgull i 1947 og Blomsterfesten i haven i 1948 på Håkonshallen. De to sistnevnte ble satt opp i samarbeid med Esther Jervan og Narvik Røde Kors Barnehjelp.
1945
Håkonshallen
Under andre verdenskrig ble Håkonshallen (Deutsche Soldatenheim) bygget av okkupasjonsmakten som et sosialt tilbud til soldatene. Den ble brukt som øvingslokale for dans, musikk og teater og som kino, og var kjent som Kinoteateret. Det var ikke oppvarmet og uten barrer eller speil. Etter krigen ble deler av bygningen brukt som skole (bl.a. framhaldskolen). Fra 1945 underviste Bjørhus i en brakke på Håkonshallen. Hun forlot Narvik i 1950 for å starte en danseskole i Fredrikstad.
1951
Henry Haagensen
Henry Haagensen startet en ballettskole i 1951 og overtok elever fra Gunvor Bjørhus. Øvingene foregikk i Håkonshallen, og skolen ble raskt populær. Håkonshallen var i bruk frem til Ankeret sto ferdig og ble tatt i bruk rundt 1976. Deretter ble hele bygningen revet.
1951 – 1954
Bondeheimen / Tøttavangen
Henry Haagensens ballettskole brukte Kaffistova (en kafé) i Tøttavangen i en periode, selv om lokalet ikke var ideelt for trening siden det manglet barrer og speil. Bildet viser Storsalen i Tøttavangen etter ombyggingen i 1961.
1954
Folkets Hus tomta
Folkets Hus ble et sentralt samlingssted for kulturutøvelse, inkludert dans og teater. Det var en viktig arena for både øvinger og forestillinger. Bygget ble reist av arbeiderbevegelsen som et møtested for hele befolkningen.
1955
Bygging av Folkets Hus i Narvik
Det første Folkets Hus ble oppført på Joviks gård, men senere erstattet av et nytt Folkets Hus i sentrum. Haagensen iscenesatte blant annet sitt første show med Narvik Revyamatører her.
Foto Carl Knudsen Narvik kommunale fotosamling Museum Nord
1956
Folkets Hus står ferdig
Da Folkets Hus sto ferdig i 1956, fikk Narvik det flotteste og mest moderne kulturhuset i landsdelen. Bygget ga byen en særstilling og befestet malmbyens rykte som en kulturby i nord. Narvik fikk også en av landets mest staselige teaterscener.
1957 – 1982
Henry Haagensens Ballettskole
Henry drev skolen fra 1957 til 1982, og det ble hans fulltidsbeskjeftigelse i over 30 år. Haagensen brukte Folkets Hus både som øvingssal og som arena for sine årlige forestillinger. Senere ble Speilsalen omdøpt til Haagensen-salen til hans ære. Han underviste også i Harstad en periode, men valgte til slutt å fokusere på skolen i Narvik.
På Folkets Hus var øvingssalene trange, og gulvet var glatt og hardt.
1982 – 1997
Kirsten Lians Ballettskole
Kirsten Ruth Lian (født Foshaug, 1942–) drev Kirsten Lians Ballettskole fra 1982 til 1997, etter at Haagensen sluttet. Hun var tidligere elev av Henry Haagensen og drev skolen gjennom AOF, en organisasjon tilknyttet Arbeiderpartiet. Lian var kjent for sitt arbeid som danselærer og koreograf.
Ballettskolen fortsatte å bruke de samme trange øvingssalene på Folkets Hus.
1983
Samarbeid med Den Norske Opera
På 1980-tallet begynte imidlertid holdningene til dans å endre seg. Flere politikere engasjerte seg personlig i kulturlivet, og Lians samarbeid med Den Norske Opera bar frukter. Men ballettskolen fremdeles brukte de samme trange øvingssalene på Folkets Hus.
Det var utfordringer med å finne egnede lokaler for danseundervisning, fordi elevene som kom til øving i Speilsalen på Folkets Hus av og til oppdaget at studioet var i bruk som garderobe for en annen produksjon
1993 – 1996
Dans for Barne og Unge
Dans ble inkludert som en del av Narvik kommunes musikkskole gjennom det treårige prosjektet “Dans for Barn og Unge”. Men hvor skulle de trene?
1993
Studiosalen Folkets Hus
I begynnelsen foregikk undervisningen og øvingen i Studiosalen på Folkets Hus, men gulvet var for hardt og glatt, og det var ikke ideelt for trening, da det manglet barrer og speil.
1994
Handelens Hus
Så ble øvingen flyttet igjen. Danseopplæringen ble flyttet til øverste etasje på Handelens Hus, men gulvet var for hardt og glatt, og det var mangel på lagerplass for kostymer samt garderobe for både elever og instruktører.
1994 – 1996
Narvikhallen
Atter en gang måtte balletten flytte, denne gangen til idrettslokalene i Narvikhallen, men treningstidene var ugunstige.
1996
Dansepedagogen reise fra kommunen
Det treårige pilotprosjektet “Dans for barn og unge” ble ikke videreført. Den største utfordringen for skolen har vært den manglende langsiktige og stabile finansieringen, noe som har ført til at skolen stadig måtte kjempe for sin eksistens.
1996 – 1997
Dans som kulturell bro
Med stor innsats fra skolens ansatte ble prosjektet “Dans som kulturell bro” vedtatt og mottok en bevilgning fra kommunale midler, fra et antidopingsfond og fra Leningrad-kontoret. Prosjektet fokuserte på å styrke de kulturelle båndene mellom Norge og Russland.
En ballettpedagog fra vennskapsbyen Kingisepp ble ansatt.
Kontrakten med en Narvikhallen ble imidlertid ikke videreført, og balletten var igjen uten treningslokaler.
1998 – 1999
Kongens gt. 30
I 1999 ble dans en permanent del av den kommunale kulturskolen, som da skiftet navn til Narvik kulturskole. Dette skjedde etter en fem år lang prosess initiert av skolens administrasjon, og var altså ikke en politisk drevet prosess for å inkludere dans i kulturskolen.
Foreldre, instruktører og elever pusset opp de nye lokalene våre i et nedlagt helsestudio i Kongens gate 30.
1999 – 2006
Årlig kamp
Men det har vært en årlig kamp for å bevare tilbudet. Kommunen var den største bidragsyteren til skolens budsjett. Imidlertid har de kommunale tilskuddene variert betydelig over tid og har ofte vært gjenstand for årlige budsjettkamper. I perioder har kommunen prioritert andre områder fremfor kulturskolen, noe som har ført til underfinansiering. Det har vært mangel på langsiktig planlegging og en visjon for hvordan kulturen best skulle støttes, noe som har skapt usikkerhet rundt skolens økonomi og teningslokaler.
2011
Ankenes
Så ble øvingen flyttet igjen. Danseopplæringen ble flyttet fra Kongens gt. 30 til uegnet midlertidig lokaler på til en nedlagt gymsal på Ankenes ungdomsskole.
2011 – 2024
Ankenes
Foreldrerådet for dans ved kulturskolen jobbet iherdig for bedre lokaler for dans, men det var dessverre ikke mye å glede seg over. 13 år raste forbi i det midlertidige lokalet på Ankenes. Lokalene ble gradvis dårligere, og i motsetning til Kongens gt. 30, var de først tilgjengelige etter skoletid og hadde bare én sal.
2025
Verkstedbygget
Den midlertidige løsningen med et dansestudio på Ankenes har snart vært i bruk i 14 år. Det betyr at en hel generasjon unge dansere har fått sin danseundervisning i lokaler som ikke har vært ideelle.
Men så skjer det ting. Det planlegges en stor oppgradering av lokaler og plass i Verkstedbygget. Samtidig pågår et forprosjekt i Narvik Kulturhus for å utrede muligheten for å samle kulturinstitusjoner og -utøvere i bygget, inkludert kulturskolen.
November/ 2025
Nå får dansen endelig et hjem
Tidlig november fikk jeg en «sniktitt» på de nye danselokalene som snart blir en del av Narvik kulturskole, sammen med ansatte og en representant fra foreldrerådet. Rundtvisningen ble ledet av Rune Lundberg fra Narvikgården, som orienterte om status i byggeprosjektet.
Prosjektet gir to dansesaler, garderober, fellesarealer, plass for lagring av kostymer, muligheter for små elevforestillinger og en Black Box–scene. Dette vil gi barn og unge et etterlengtet løft. Planlagt ferdigstillelse er januar 2026.
Takk til kulturskolerektor Lars Kristian Jakobsen for lang og utholdende innsats for å få dette til.
Torsdag 26 mars 2026
Åpning av kulturskolens nye lokaler
Lars Kristian Jakobsen. Leder Narvik Kulturskole
“Jeg har ikke kjennskap til forløpet i Kongens Gate, da dette var før min tid. I den perioden lå det blant annet en HMS-klage fra lærerne som drev saken fremover, og alle private husleieavtaler Narvik kommune hadde, ble avsluttet i forbindelse med Terra-oppgjøret.
Det forrige kommunestyret (2019–2023) overførte kulturskolens lokaler i Kinobakken til Narvikgården, noe som åpnet for en rekke strakstiltak. Narvikgården er en profesjonell utleieaktør eid av kommunen, med mandat til å løse samfunnsnyttige oppdrag som det kommersielle markedet ikke påtar seg.
Samtidig ble det igangsatt en utredning av «Kulturkvartalet – samlokalisert kultur» som en permanent løsning for blant annet kulturskolen, og forprosjektet forventes ferdigstilt i løpet av de kommende dagene.
Som et strakstiltak for kulturskolen vurderte vi først å flytte dansetimene til den gamle ungdomsskolen på Framnes for å oppnå to dansesaler, men dette viste seg å være økonomisk uforsvarlig på grunn av svært høye kostnader.
Derimot er innredningen av det gamle verkstedbygget på 1000 kvm, som ligger rett ved siden av Kinobakken, både økonomisk bærekraftig og i tråd med kommunens planer for fortetting og arealeffektivisering. Her etableres en dansesal på 120 kvm, en større sal på 175 kvm samt en blackbox.
I Kinobakken 1 oppgraderes fasilitetene med et sårt tiltrengt auditorium for musikkavdelingen og et eget rom for slagverk. Den eksisterende musikkavdelingen i 2. etasje oppfyller verken ISO- eller HMS-krav for lokaler som skal benyttes til profesjonell undervisning, og den har heller ikke universell adkomst. Dette vil forprosjektet for kulturkvartalet løse med en permanent løsning for kulturskolen. I tillegg vil personalrommet renoveres med nytt kjøkken, nye toaletter, og alle rommene i 2. etasje males.”
Kilde: Facebook 04.02.2025
Narvik kulturskole får nytt hjem – et historisk løft for kunstfagene
Etter mange år med spredte lokaler og utilstrekkelige fasiliteter, får Narvik kulturskole endelig et samlet og moderne hjem mars 2026. Med en investering på 11 millioner kroner er det tidligere tekniske bygget totalrenovert og tilpasset undervisning i musikk, dans og teater.
For dansefagene er dette et særlig viktig gjennombrudd. To helt nye dansesaler, spesialtilpasset gulv og speil, samt en ny Blackbox for scenekunst, gir elevene arbeidsforhold som tidligere ikke har eksistert i Narvik. Kulturskolen har i flere år måttet bruke midlertidige og lite egnede lokaler, og denne oppgraderingen markerer derfor et vendepunkt.
Kulturskolen har i dag rundt 325 elever, men med de nye fasilitetene er målet å øke kapasiteten til 700–800 elevplasser. Samlingen av alle fag under ett tak vil også styrke samarbeidet mellom lærerne og gi et mer helhetlig kunstfaglig miljø.
Denne satsingen representerer ikke bare en forbedring av bygninger, men en investering i fremtidige generasjoner av musikere, dansere og scenekunstnere i Narvik. Etter mange tiår med midlertidige løsninger har byen nå fått en kulturskole som kan måle seg med tilsvarende institusjoner i Nord-Norge.1