Interview conducted by Fiona Jane Ellingsen, 17th October 2018 13:00-14:00
This is Fiona Jane Ellingsen and I am interviewing Olav Sigurd Alstad (b. 17. mars 1946 – ) in the Narvik Library.
Questions
1. Why did you want to be part of this project?
Kultur har fra barndommen og helt opp til nå når jeg er 72 år, vært en viktig del av mitt liv. Kulturopplevelsene startet tidlig i mitt liv, og minnene er sterke.
Jeg tror det er svært viktig å dokumentere det unike kulturlivet i Narvik. Dette er viktig, ikke bare i nordnorsk sammenheng, men også i nasjonal sammenheng. Vi har kanskje ikke vært flinke nok til å ta vare på denne helt spesielle delen av byens historie.
2. When you look at successful community culture school and amateur orchestras, they seem to be very active. In the 1950’s when Narvik established the first council-run music school, you sang in Narvik Boys’ Choir (Narvik Guttekor) under Arne Strømsnes. Could you tell us about that time?
Jeg var omkring 8 år da jeg begynte i koret. På den tiden var det stor pågang for å få være med. Stemmeprøve var viktig, ikke bare for å bestemme om vi var sopran eller alt, men faktisk om vi hadde den stemmekvaliteten som skulle til for å delta. Min stemme ble akseptert, og jeg fant min plass i koret som 1.sopran.
I 1953 var Norges første kommunale musikkskole et faktum i Narvik. De som sang i guttekoret måtte gjennom musikkskolen hvor vi lærte noter, og spille blokkfløyte. Det å lære noter på en så tidlig stadium i livet, ble en lykke for meg. Guttekoret hadde mange krevende verk på repertoaret. Vi sang blant annet Hendels Messias på tysk. Verket var åttestemt, og alt måtte selvsagt læres utenat. Det var overhode ikke snakk om å bruke partitur. Alle tekster skulle kunnes utenat.
Den viktigste konserten koret hadde, var når vi sang julen inn i midten av desember. Narvik kirke var fylt til trengsel. Vi var ca. 50 guttesangere og 15 voksne som utgjorde bass- og tenorrekken. Arne Strømsnes var dirigent. Han var en utrolig dyktig, men også krevende dirigent. Han gjorde aldri noe halvgjort. Alt skulle sitte 100%. Jeg kan huske at i 1956 hadde vi besøk av Sølvguttene. Korets berømte dirigent var Torstein Grythe. Etter å ha hørt Guttekoret fra Narvik, mente han at koret var fullt på høyde med hans egne Sølvgutter. Dette var ikke bare en fantastisk anerkjennelse av koret, men en lik stor anerkjennelse av vår dyktige dirigent.
Etter deltakelse i Guttekoret, begynte jeg i Guttemusikken (nå Narvik Skolekorps). Fantastiske år her under ledelse av den utrolig dyktige dirigenten Oluf Bertheussen.
3. What was the impact of Carl-Trond and Norma Nedberg on Narvik’s cultural life during your youth?
Det arbeidet ekteparet Nedberg utførte for musikklivet i Narvik er helt uvurderlig. Carl Trond Nedberg var en fremragende organist. Han var svært interessert i kirkemusikk. Narvik guttekor og Narvik kirkekor var en viktig del av kirken og musikken som ble fremført her. De fikk nyte god av Nedbergs kunnskaper og musikalitet. Men Nedberg var også svært interessert i symfonisk musikk. Han ble dirigent i Narvik Orkesterforening. Orkesteret hadde fremragende strykere, og blåsergruppen kom fra janitsjarkorps med høy kvalitet. De framførte verker som jeg knapt tror noen amatørorkester i Norge var i stand til å spille.
Hans kone Norma Nedberg, har historisk sett neppe ikke fått den anerkjennelsen hun burde ha. Ved siden av å være en fremragende bratsjist, var hun en engasjerende dirigent og musikkpedagog. Hun ledet juniororkesteret, som var Orkesterforeningens rekrutteringsbase. En del av de som spilte i Juniororkesteret, ble senere profesjonelle musikere, blant annet Svein Haugen (kontrabass) og Jens Stoltenberg (Obo). Selv spilte jeg trombone. En av de minneverdige turene gikk til Tromsø, hvor vi blant annet spilte «På et persisk marked» – en stor utfordring for ungdommer mellom 10 og sytten år.
Jeg ble ganske godt kjent med familien Nedberg, fordi deres datter Anne Guri var en del av min vennekrets. Det var derfor ekstra hyggelig at jeg som ordfører fikk lov å utdele Narvik bys kulturpris til Carl Trond Nedberg.
4. Lets move from the 1950’s to the late 1990’s. In 1998, the year before you were elected mayor of Narvik, there was a series of articles that debated the state of culture in Narvik. Leading cultural personalities came forward with advice to the council. My question is, what do you believe is the council’s role in culture, and what were your thoughts at the time, about community funded, as opposed to privately financed, dance and music teacher positions?
Nå vil jeg gjerne bli litt politisk. Også for arbeiderbevegelsen har kultur vært viktig. De sosialdemokratiske partiene så tidlig at et liv uten kultur vil være et fattig liv. Arbeiderpartiet har historisk alltid hatt en sterk posisjon i Narvik kommune, og for partiet har kultur vært svært viktig. Men vi kan jo ikke underslå det faktum at i tida mellom 1950 – 1975 var kommunen blant de rikeste i landet. Denne perioden sammenfaller med den tidsperioden Narvik sto sterkest innen kulturlivet. Ved byggingen av Folkets Hus på midten av femtitallet, sørget arbeiderbevegelsen for at kommunen fikk et av landets flotteste kulturhus, og en scene med orkestergrav. Det var det ikke mange kommuner i landet som kunne skryte av.
I min første periode som ordfører (1999 – 2004), var kommunens økonomi en hodepine. Vi vedtok en ny kulturplan, og klarte å bevare de viktigste tilbudene til barn og ungdom innen musikk, teater og dans. For meg personlig var dette viktig. Gjennom musikken hadde jeg selv fått erfare den betydning dette har for barn og unge.
En annen stor begivenhet i byens kulturliv, har vært opprettelsen av Musikk i Nordland med landsdelsmusikerne og distriktsmusikerne. I sterk kamp med andre kommuner i fylket, ble Musikk i Nordland lagt til Nar vik. Et kommunalt bidrag har alltid vært nødvendig. En utgift som ikke har vært like populært hos alle politikere.
Det har også stått en del politiske kamper i budsjettsammenheng om byens kulturhus – Folkets Hus. I forhold til byer vi liker å sammenligne oss med, er kommunens bidrag til Teatersalen svært rimelig. På tross av dette har denne bevillingen ikke alltid hatt enstemmig oppslutning. For meg er det en gåte at enkelte politiske partier med viten og vilje ønsker å la kulturhuset seile sin egen sjø. Uten scene og en levende kulturskole, hadde vi vært en fattig by.
5. Your conclusion here is that culture is a central part of a community’s life and that it has functions that are extremely important to its inhabitants and must be supported. But, financing culture cannot swing like a weathervane; with grants given one year and removed the next.
Over time, cultural institutions in Narvik have, generally speaking, become more-and-more dependent upon council support, hence the necessity for a comprehensive cultural plan to guide council decisions. However, these plans often end up in a drawer (meaning never realised).
When we look at culture in Narvik today (2018) there are many cultural ambitions from the late 1990’s are still on the drawing board. Why do you think that these plans in Narvik never seem to be realised?
Det er i politikk som på mange andre felter. Det vedtas store planer uten at vi har den fulle oversikt over hva dette vil koste i penger. De kommunale budsjetter skal i første rekke omfatte lovpålagte oppgaver. Når ikke pengene strekker til, blir ofte løsningen å ta fra oppgaver som ikke er lovpålagt. Kultur står ofte lagelig til for hugg. Dette medfører at de kulturansatte som skal gjennomføre vedtatte kulturplaner, har en lite forutsigbar jobb. Terrasaken gjorde ikke livet de kommunale kulturtilbud bedre. Dette medførte et aldri så lite opprør blant kommunens kulturarbeidere, på mange måter forståelig. Mitt ønske er selvsagt at de som jobber innenfor kultursektoren i kommunen hadde en mye mere forutsigbar økonomi. Bare på den måten er det mulig å gjennomføre storstilte planer.
6. In my own profession, we need a long period of stable conditions to be able to produce dancers of quality, yet we met up every year, to defend our dance teaching institution. A lot of energy was diverted from running the school over to defending its existence. Is it possible in Norwegian Communities. in central institutions important to a city’s existential existence, like VU, Folkets Hus, and Narvik Community Culture School, to receive a fast yearly grant over a longer period of time – for say 10 years? This will allow them to concentrate on the job at hand and not just on surviving the next budget.
Jeg skulle ønske vi kunne lage planer med et 10-årsperspektiv, hvor også en sikker finansiering lå ved. Men de kommunale inntekter svinger, og dette gjør at målsettinger og langtidsplaner kan være vanskelig å gjennomføre. Og igjen – kulturoppgaver er ikke lovpålagt. For politiske partier som ikke har kultur høyt oppe på agendaene, er kultur noe man skjærer nedpå uten særlig dårlig samvittighet.
Konsekvensen av nedskjæring er at ungdom blir fratatt tilbud, eller ikke får tilbud i det hele tatt. Det er store variasjoner i hva kommunene kan tilby av opplæring innen dans, musikk, teater eller andre kulturelle uttrykksformer. Dette faktum tilsier at vi burde hatt en mye bredere debatt om hva en slik utvikling fører til. Og folk flest er opptatt av kultur. Kulturskolens årlige forestillinger er populære.
7. Recently, the Town Orchestra (Narvik Byorkester) said that recruiting of new musicians has stopped up. Earlier, students were recruited from the community music school – later school of culture, but today, there are virtually no students interested in playing for the orchestra. The orchestra recently celebrated their 100 years jubilee; however, there are so few players that their future existence is threatened. What are your thoughts about the reasons for its present dilemma?
For det første synes jeg det er utrolig trist. Jeg var med i Orkesterforeningen (nå Narvik Byorkester) i fire år. Da Festspillene i Nord Norge ble etablert i 1964, ble det dannet et nordnorsk symfoniorkester. De aller fleste medlemmene kom fra Orkesterforeningen i Narvik. Jeg var så heldig at jeg fikk være med i dette første nordnorske symfoniorkesteret – en stor opplevelse.
Jeg har med stor interesse fulgt med i Narvik Byorkester, og har sett at det er blitt færre og færre strykere. Det har vært enklere å rekruttere blåsere. Det har byens solide janitsjarkorps sørget for. At det har vært vanskelig å rekruttere strykere, kan ha mange årsaker. Barn og unge har et langt bredere fritidstilbud enn tidligere. Vi må huske at også kulturlivet har endret seg. Pop og rock har en adskillige større tiltrekningskraft hos barn og unge enn klassisk musikk. Mange unge velger derfor gitar, og har stor glede av det.
Det er mulig at Narvik Byorkester ikke tids nok så denne utviklingen. Det er kanskje i seneste laget å gripe fatt i dette, når orkesteret er på randen av nedleggelse. Det er prisverdig at orkesteret selv har tatt tak i rekrutteringsproblemet, og gir opplæring i privat regi. På sikt tror jeg imidlertid en ville være tjent med at dette fortsatt skal være et tilbud i den kommunale kulturskolen.
8.We have come to the end of the interview today and I would like to thank you for being so helpful in this project. Was there anything else you would like to add before we close.
Det er en glede å kunne bidra til å dokumentere det rike kulturlivet i Narvik, og jeg setter stor pris på at noen gjør et så grundig arbeid som du. Jeg gleder meg veldig til å se det endelige resultatet.
Thank you very much. And thank you very much for your time today.
Oral History Interview Agreement
In this agreement, the interviewee assigns copyright to Fiona Jane Ellingsen. The interview will become part of the archive of the History of Dance in Narvik and will be on completion donated to Narvik Library and Ofoten Museum, for future research. I wish to thank Olav Sigurd for contributing to this history project.
This is an agreement between the INTERVIEWEE and FIONA JANE ELLINGSEN
INTERVIEWEE
| Name: Olav Sigurd Alstad |
| Address: Fjellveien 30, 8515 Narvik |
| Telephone: 908 58 998 |
| Email: osalstad@gmail.com |
I have been asked to contribute to the History of Dance in Narvik. Fiona Jane Ellingsen has informed me that this interview will given to Narvik Library and Ofoten Museum on the book’s completion and made accessible for future research. I understand that it can be used in the book “History of Dance in Narvik”, in public publications, websites, exhibitions, education, broadcasts and transmissions unless I place restrictions below. I give permission to cite my name when writing about my viewpoint.
Restrictions: None
Name: Olav Sigurd Alstad AND Fiona Jane Ellingsen
Date/Place: Narvik 29/11-2018
Samtykke til publisering er gitt.
