Malin Wongraven

Malin Wongraven (tid. Pettersen) er utøvende kunstner, dansepedagog, fysioterapeut and daglig leder av Blå Tå og har en mangeårig kulturskolebakgrunn fra Narvik kulturskole.

Født: 1981
CV i utdrag: Malin begynte å danse med Kirsten Lians Ballett i 1990. Før det drev hun med drill i Narvik Skolekorps fra 1988-1997 og utdannet seg til instruktør via Norsk Musikkorps Forbund i 1996-97. Hun jobbet som drillinstruktør fra 1996-2000. Malin ble veldig interessert i dans og begynte i Narvik Kulturskole 1997-2000. Det var da hun kjente at dansen var noe å satse på. Høsten 2000, flyttet hun til Oslo for å studere ved den Den Norske Balletthøyskole nå Norges Dansehøgskole og var ferdig utdannet profesjonell danser og dansepedagog med en Bachelor of Arts i Klassisk ballett, Dans og Pedagogikk våren 2003. Etter studiene jobbet Malin som dansepedagog ved Tromsø Kulturskole hvor hun underviste frem til 2004. Våren 2006 ble hun ansatt i Narvik Kulturskole som dansepedagog. Høsten 2008 flyttet hun til Oslo igjen for å videreutdanne seg til fysioterapeut. Gift med Sigurd Wongraven, vokalist og frontfigur for black metal-bandet Satyricon.

Intervjuet av: Fiona Jane Ellingsen,

20. februar 2020, Narvik bibliotek

Hvorfor deltar du i dette historie prosjekt?

Jeg har alltid knyttet mye av min identitet opp mot dansemiljøet og den opplæring, erfaring og de opplevelser jeg har fått i Narvik. For meg formet dansemiljøet oppveksten og ungdomstiden min, og ble senere med meg inn i voksenlivet hvor jeg valgte å fortsette i et yrke med dansen som profesjon. Derfor synes jeg det er fint å få kunne bidra med mine erfaringer, opplevelser og tanker om Narviks dansehistorie.

Når, hvor og hvorfor begynte du å danse?

Jeg husker spesielt godt at jeg var med min mor og så på en forestilling i Folkets Hus (nå Narvik Kulturhus) i 1985 tror jeg. Mulig det var Presseshowet, men jeg er ikke helt sikker. Der fikk jeg for første gang se dans på scenen. Det gjorde sterkt inntrykk, og jeg fikk se dansere i Kirsten Lians Ballett fremføre utdrag fra Andrew Lloyd Webbers musikal, Cats. Jeg husker det ganske godt selv om jeg var bare var 3,5 år. Jeg husker følelsen av å bli trollbundet og hvordan jeg ønsket at jeg kunne gjøre det samme som de på scenen.

På den tiden startet jeg også som drillpike i Narvik Skolekorps. Heldigvis for meg var instruktøren min, Linda Brit Pettersen, en av Kirstens store jenter. Gjennom Linda fikk faktisk mye fin grunntrening og teknikk, da hun nok implementerte en del av den klassiske teknikken i drillundervisningen. Vi jobbet med både tendu og plié for eksempel. Jeg fikk her også utfolde meg mye i koreografi, musikk og show, noe som jeg opplever har vært til en stor fordel senere.

Dessuten husker jeg veldig godt hvordan Kirstens jenter fikk være med på store forestillinger og show som var i byen, blant annet musikalen Chess i 1992 med blant annet Tommy Körberg i rollebesetningen. Alt dette var faktorer som pirret dansenerven i meg, men det er nok minnet om “Memories” som startet flammen.

Hvorfor valgte du dette yrket?

For meg var det bare dans jeg ville jobbe med, men jeg må være så ærlig å si at jeg følte at jeg var født og oppvokst på feil sted hvis jeg skulle ha disse drømmene. Jeg hadde aldri hørt om noen fra Narvik som hadde blitt profesjonell danser eller dansepedagog, og det virket mer realistisk å skulle drive med dette som en hobby i barne og ungdomsårene enn noe jeg skulle kunne utøve som et profesjonelt virke i voksen alder. Så fikk jeg høre om en jente fra Bjerkvik som hadde utdannet seg ved Laban i London, og da ble plutselig verden med ett litt nærmere for min del. Husker at jeg skrev brev til henne (dette var på 90 tallet, så internett var bare i sin spede begynnelse). Opplevde henne som svært oppfordrende jeg skjønte på en måte at kanskje dette er noe jeg faktisk kan gjøre.

I november 1999 var jeg med jazzpartiet mitt og dansepedagogen vår, Fiona Jane Ellingsen, til Harstad for å se Tom Sterris “Grease” som var på Norges turné. Der var jeg med på danseklasse med Tiril Andøl (som spilte Mrs Lynch), og hun anbefalte meg å søke meg inn på Den Norske Balletthøyskole (nå Norske Ballettskole & Akademi) hvor hun selv var utdannet og nå jobbet som dansepedagog. Året etter gjorde jeg nettopp dette, og kom inn. Dessuten er det viktig å nevne at jeg opplevde å få svært stor støtte av mine dansepedagogoer ved Kulturskolen i Narvik. Jeg trente klassisk ballett hos Marina Tarassova og jazz ballett hos Fiona Jane Ellingsen. Særlig sistnevnte hjalp meg masse i søknadsprosessen og var særlig oppmuntrende.

Jeg startet utdanningen min ved Den Norske Balletthøyskole høsten 2000, og var ferdig utdannet profesjonell danser og dansepedagog med en Bachelor of Arts i Klassisk ballett, Dans og Pedagogikk våren 2003.

Hva gjorde du etter utdanningen?

Jeg fikk min første jobb som dansepedagog ved Tromsø Kulturskole hvor jeg underviste frem til 2004. Her hadde jeg elever fra 4 – 18 år, og underviste i klassisk ballett, jazz, street dance og barnedans. I 2004 ble jeg også engasjert som koreograf, dansepedagog og danser under produksjonen, “Peter og Ulven” i Narvik Kulturskole (produsent og co-koreograf Fiona Ellingsen).

• 

• 

• 

I 2005 kom jeg igjen inn som koreograf sammen men Ellingsen i “Musikalen Grease” som ble satt opp ved Narvik Kulturskole. Jeg var også vikar for jazz undervisningen ved skolen denne våren.

Våren 2006 ble jeg ansatt i Narvik Kulturskole som dansepedagog, og jeg hadde nå ansvar for undervisningen i jazz og barneballett. Hip hop var på denne tiden ikke et tilbud Kulturskolen hadde, og de hadde heller ikke budsjett til å ha det på undervisningsplanen på dette tidspunktet. Derfor underviste jeg hip hop i regi av eget foretak, Blå Tå, første halvdel av 2006.

Fra høsten 2006 ble den 50 % stillingen jeg hadde utvidet til en 100 %, og hip hop kunne implementeres som en egen del av Kulturskoletilbudet. På denne tiden hadde jeg mange gutter med som dansere i sjangeren, og på et punkt var det et eget hip hop parti for gutter (alder 15-20). Julen 2006 ble det satt opp juleforestilling som vanlig, men denne gangen med eget hip hop nummer som varte i nesten 10 minutter (som var ganske nytt og uvant på denne tiden) og en koreografi med lyrisk jazz fremført av de mest erfarne jazz elevene (som også var nytt for de). *(Viser her til kommentar i Fremover, “Glitrende” omtale, datert 20.12.06 av Inger Lise Ellingsen – Denne kommentaren er interessant med tanke på hvordan dansere og dansepedagogers jobb kanskje ikke har fått den heder og omtale den fortjener opp gjennom årene). En koreografi som også ble populær var en co-koreografi av Marina Tarassova og undertegnede; en koreografi hvor klassisk ballett og hip hop møtes i “Svanesjøen“.  

I 2007 valgte jeg å droppe den årlige juleforestillingen til fordel for min egen produksjon MOVE! som hadde premiere i forbindelse med Dansens Dag i 2008.  Her fungerte undertegnede som koreograf og produsent. Det var en helaftens forestilling som inneholdt alle disiplinene jeg underviste i; Jazz, klassisk ballett for barn og hip hop. I tillegg hadde jeg fått to gjestekoreografer fra Oslo til forestillingen, Belinda Braza og Jens Jeffrey Trinidad. De koreograferte både et hip hop og et house nummer.. MOVE! ble en stor suksess, og i tillegg til en fullsatt skoleforestilling for ungdomsskolene i byen solgte vi ut to fulle hus på kveldstid.

Høsten 2008 fikk jeg permisjon fra jobben som dansepedagog ved Narvik Kulturskole og jeg flyttet til Oslo igjen for å videreutdanne meg til fysioterapeut.

Deltok i følgende prosjekter i Narvik kulturskole

• Dans som Kulturell Bro (FINN Harstad) 1997
• Rallarballetten 1997
• Sagnet om Svartabjørn 1998?
• Sigøynerliv 1999
• Juleforestillinger og elevavslutninger 1997-2000
• Balletten 2000 Trinn

Som profesjonell har Malin medvirket i følgende produksjoner som enten danser, koreograf, dansepedagog og/eller produsent i Narvik (Narvik Kulturskole eller som selvstendig aktør):

• Peter og Ulven 2004 (medkoreograf og danser)
• Cell Block Tango 2005 (medkoreograf og dansepedagog)
• Grease 2005 (koreograf og danser)
• Absolutt Klasken i 100 jubileumsforestilling 2006 (koreograf og danser)
• Åpningsforestilling VU 2006 (koreograf og danser sammen med Silje Marie Glåmseter)
• Bach og Händel konsert i regi Musikk i Nordland 2006 (koreograf og danser)
• MOVE! 2008 (koreograf og produsent)

Stonewave (2006), Vinterfestuka 17. mars 2006.

Prosjektet ble satt opp i regi av VU og Musikk i Nordland (MiN). Produsent for forestillingen var Gaute Skoglund, musikken ble fremført av Kjell Tore Innervik. Koreografi og dans av og med Malin Wongraven og Silje Marie Glåmseter. Stykket var en del av Festforestillingen under VU i 2006.

Kjell Tore Innervik (født 1974) er, som Malin, også fra Narvik. Han er en norsk perkusjonist innen klassisk musikk. Han er utdannet ved Norges Musikkhøgskole hvor han avsluttet sitt diplomstudium i slagverk høsten 2003, og har vært ansatt ved skolen siden 2008 hvor han er Førsteamanuensis. Han har vært medlem av Oslo Sinfonietta siden 1998. (Kilde Wikipedia).

Malin mottok en henvendelse fra produsenten i VU, Gaute, hvor han foreslo et samarbeidsprosjekt mellom de to kunstnerne i forbindelse med VU sin Festforestilling i 2006. Malin bodde på dette tidspunktet, på sammen måte som Innervik, i Oslo. De avtalte derfor å møtes på Musikkhøgskolen for å se på mulighetene for dette samarbeidet mellom perkusjon og koreografi/dans. Kjell Tore hadde da valgt ut et utdrag fra stykket “Stonewave” av komponist Rolf Wallin, som han skulle fremføre på slagverk solo, mens dansen foregikk på scenen samtidig. Malin tok kontakt med tidligere medstudent fra balletthøyskolen, Silje Marie Glåmseter, og sammen jobbet de frem koreografien som etter hvert ble satt til musikken. De fikk blant annet låne dansestudio fra Kristine Glennes Ballettskole (KGB) i Bærum, mens de arbeidet med koreografi og innstudering. I løpet av denne innstuderingstiden tidlig i 2006, flytter Malin tilbake til Narvik hvor hun nå har fått fast jobb som dansepedagog ved Kulturskolen. Malin og Silje fortsetter å jobbe med innstuderingen på hver sin side av landet, mens Kjell Tore jobber med musikken. Under VU møtes de igjen i Narvik hvor de får bruke dansestudio på Kulturskolen til å jobbe de siste dagene frem mot urfremføringen. Selve koreografien er contemporary, og er et innslag i en forestilling med mange ulike nummer og sjangre.

Hva har du lært fra årene som dansepedagog og koreograf?

Jeg føler meg svært heldig som har vært del av et miljø og en Kulturskole som har latt meg få lov til å stå så mye på scenen under opplæringen min. Altså før jeg ble profesjonell. Man fikk komme tett på profesjonelle musikere og andre kunstnere fra et tidlig stadium. Etterhvert har jeg forstått at jeg kanskje var heldig som vokste opp i en liten by som Narvik hvor lokalmiljøet står sterkt og “alle” er med når det settes opp forestillinger. I storbyene finnes det flust av danseskoler, men jeg tipper at de fleste av elevene her ikke har fått være med på så mange sceneopptredner som det vi var heldig å få. Dette setter jeg enormt stor pris på.

Hva liker du minst med yrket ditt?

Erfaring med hvordan man i kulturskolen (både i Narvik og i Tromsø) ble forventet å produsere forestillinger på løpende bånd. Dette opplevdes selvfølgelig som svært negativt, og gjorde at der man kunne jobbet mer med teknikk etc måtte man bruke denne tiden på innstudering av nye koreografier.

Litt den følelsen av at man ikke får samme anerkjennelse i kunst og kultur feltet som feks musikere.

Et valg av yrket har konsekvenser, passer dette yrket for deg?

På alle måter vil jeg si. For det første endte jeg jo opp med å gjøre det til min profesjonelle karriere. Selv om jeg har tatt noen år pause fra dansen nå etter jeg ble både fysioterapeut og mamma, så har jeg et håp om å kunne komme tilbake til danseundervisning og koreografi når tiden er inne. Jeg identifiserer meg selv først og fremst som danser, og hvis jeg skal beskrive meg selv så vil jeg si “danser” før “fysioterapeut” dersom du spør meg om hvem jeg er.

Beste minner?

For meg var det å komme gjennom nåløyet og bli tatt opp og tilslutt uteksaminert ved Den Norske Balletthøyskole helt klart det største som har skjedd med dansemessig og personlig. På Balletthøyskolen fikk jeg blant annet være med på studietur til den Cubanske Nasjonalballetten i Havanna, Cuba i 2002. Det var en kjempeerfaring. Bare det å se hvordan verdens beste klassisk dansere trente i de mest kummerlige forhold og likevel fremsto i verdensklasse var et tankekors. Her er det viljen som driver en.

På toppen av lista over de erfaringene jeg setter mest pris på i forhold til mitt liv innen dans, så troner nok “Musikalen Grease”. Det var et usedvanlig morsomt prosjekt å få lov til å komme inn å jobbe med, og det føltes nesten for godt til å være sant at dette var jobben min. Hele ensemblet var herlig å jobbe med.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

•