Inger Louise Bjarkøy Henschien neé Andersen er født 1940 og oppvokst i Narvik og er utøvende danser som studert under Henry Haagensen fra skolens oppstart i 1951.

Henry Haagensen fra venstre, Bodil Øiesvold (15), Elinor Mevåg (14), Ingebørg Nordvik (14), Kirsten Foshaug (gift Lian) (12) and Inger Anderson (gift Henschien) (14)
Hvorfor deltar du i dette historie prosjekt?
Fikk en forespørsel fra Fiona Jane Ellingsen, og kunne tenke meg å delta. Har for øvrig vært elev hos Henry Haagensen og danset i samme klasse som Kirsten Lian neé Foshaug i perioden 1951 til 1957. Synes jeg det er fint å få kunne bidra med mine erfaringer
Hvordan tok det seg ut hjemme at du tok deg så til dansen?
Hadde dansen i blodet, så det falt meg naturlig at det ble ballett.
Når, hvor og hvorfor begynte du å danse?
Jeg begynte å danse med Henry Haagensen i 1951, da jeg var 11 år. På denne tida øvd vi på Håkonshallen. Jeg husker spesielt godt at jeg var med veldig mye sammen med Kirsten Foshaug. Jeg var en av de få av Henrys elever som gikk videre. Mine foreldre synes jo at det var morsomt at jeg ville danse og støttet meg der. Og det var mamma som meldte meg på ballettskolen.
Hvordan var Henry Haagensen som lære? Hvordan foregikk opplæringen?
Henry Haagensen var en dyktig lære. Vi fikk lyst. Han satt i gang. Vi var veldig glade i han og har bare hyggelig minner. Han skjønte at jeg hadde anlegg og takket vare han jeg fikk lov til det. Spesielle minner om Henry var vel at han viste hvordan han ville ha alt og vi ble stadig minnet på at ingenting kom av seg selv. Vi måtte huske på å trene på plié og piruetter. Piruetter var nok min sterke side. Tror jeg kom inn på Chat Noir på grunn av disse.
Hva var det moren din gjorde under forestillingene?
Min mor sydde mine ballettkjoler, da når jeg skulle ha solodans. Kan huske at jeg hadde en flott vals, «Bell of the Ball», og en konferansier kalte meg inn på scenen som, «rosinen i pølsa». Det skjønte jeg ikke hva var før jeg ble større.
Hvorfor valgte du dette yrket?
For meg var det bare dans jeg ville jobbe med.
Prøvedanset i 1957 da jeg var på besøk hos Tante Solveig i Oslo og fikk jobb på Chat Noir . Hun anbefalt at jeg tok audisjon. Mine foreldre syntes det var veldig stas at jeg fikk fast jobb som danser på Chat Noir.




Utdannet i dans med?
Trente hos Rita Tori i Oslo, og fikk en amerikansk koreograf Gene Nettles som innførte jazzballett til landet. Han hadde eget studio i København.
Hvilket forestillinger har du deltatt i?
I 1957 flyttet jeg permanent til Oslo, hvor jeg begynte først på Chat Noir og jobbet frem til 1962 med pause i forbindelse med fødsler av tre døtre (ingen har danset), deretter tilbake til dansing frem til 1968. Jeg medvirket i forestillinger Zorba (1965) og King and I (1966) av Rikki Septimus, på Det norske teateret. Lasse Kolstad hadde tittelrollen i Zorba.
Jeg danset med Dizzie Tunes og flere revyer med disse på Chat Noir i 1968 og utover.
Fasinerende å opptre på Chat Noir med alle de flotte artistene som var den gangen. Jeg fikk opplever det store revy artister som, Karsten Byring – Arve Opsahl – Harald Heide Steen jr. – Inger Jacobsen – Anita Thallaug – Dan Fosse – Dizzie Tunes. Den tids store. Alle var dyktig.
Noe TV opptak ble det også fra 1960.
Danset stortsett i balletten, men var med i finaler og sang med hele ensemble.
Hva har du lært fra årene som profesjonelt danser?
Ydmykhet. Jeg ble veldig glad i dette yrket og synes det var en fest hver kveld, men det er et veldig hardt yrke. Man må få noen til å falle tilbake på; man kan ikke leve av danset hele livet. Tok utdannelse v/ Handelsskolen og fikk jobb i Bank som ble min jobb til jeg gikk av med pensjon. Pensjonert i 18 år (62år) og er sprek. Fikk jo etter hvert 3 døtre, men ingen har gått min vei.
Henrys bidrag til Narvik samfunnet? Viktighet av danseopplæring? Hvordan stiller du deg til et kommunestyre som skjære ned på denne type virksomheten?
Tror nok at Henry har bidratt mye når det gjelder kulturen i Narvik. Men som jeg skjønner så har Kirsten overtatt mye av dette, etter at jeg reiste fra Narvik.
Intervjuet av: Fiona Jane Ellingsen,
12. mai 2020 over Skype
