Ingrid Søraas

Ingrid Søraas, født 1968, og oppvokst i Narvik, var en elev hos Henry Haagensen, og hos Kirsten Lian og var med i en ballettforestilling i regi av Narvik kulturskole.

Fra top venstre: Ingrid Søraass øving til Operettaften 1983, under 1985 Barnas Festforestilling (avisen Fremover), Øveste til høyre VU 1989, Presseshow 1990, og med Dan Børge Akerø, Presseshow 1991. Foto: Kirsten Lian Collection

Hvorfor deltar du i denne prosjekt?

Fikk en forespørsel fra Fiona Ellingsen om jeg kunne tenke meg å delta. Har for øvrig vært elev hos både Henry Hågensen og hos Kirsten Lian.

Hva var det som fikk deg å begynne å danse?

Da jeg var 4 år meldte min bestemor meg og min to år eldre søster på Haagensen ballettskole.

Hvor hadde Henry undervisning i Folkets Hus?

Det var i treningslokalene lokalisert ved scenen på Folkets Hus

Har du lyst å dele et minne fra den tida med oss?

Mine minner om Henry tilbake fra jeg startet opp som fireåring, var en bestemt og ganske streng trener, men også svært engasjert. Han likte dårlig hvis noen av hans elever kom for sent, så vi lærte fort at det gjaldt å komme til rett tid til treningstimene.

Hvordan var det hjemme der du vokst opp? Var det et musikalsk hjem?

Det var ingen av foreldre mine som drev med musikk eller dans. Vi var en typisk vanlig norsk familie. Balletten engasjerte også min mor.  Hun tok imot instruksjonene fra Henry foran hver forestilling og ordnet med kostymer til sine to døtre.

Hva var det moren din gjorde under forestillingene?

Hun sydde kostymene til danseforestillingene som jeg og min søster deltok i. Haagensen lagde kjolemønster samt informerte om hvilke kjolestoff og farger som skulle benyttes. Mødrene til elevene handlet inn kjolestoff og sydde kostymene.  

Hvordan foregikk opplæringen?

Hver trening startet med oppvarming og deretter gjennomgang av faste øvelser ut på gulvet samt vi jobbet med dansene til de planlagte forestillingene.

Det er mange som beskriver Henry som annerledes. Hva han en vanlig lærer eller var han litt annerledes lærer?

Jeg var bare 4 år da jeg startet opp og fortsatt veldig ung da han gikk av med pensjon, så hadde jeg ikke noe formening om hva slags type lærer han var. Jeg har kun gode minner fra tiden med han som lærer.

Henry som scenograf?

Han hadde fantastiske kulisser. Han gjorde alt selv på scenen, alt fra kulisser, lyssetting samt musikk og sørget for at elevene kom inn på scenen til rett tid.

Du har også hatt Kirsten Lian som lærer

Da hun overtok (Henrys skole) så var jeg rundt 14 år.  Kirsten ble veldig godt mottatt av elevene. Henry hadde fortalt om sin tidligere elev Kirsten, som hadde danset mange år hos han. Han hadde gitt oss et veldig godt bilde av henne og på så måte følte vi nok at vi kjente Kirsten gjennom Henry.

Hun førte videre hans praksis og ga oss mye kunnskap om dans og danseform. Hun var en entusiastisk lærer som involverte seg i dansen og i oss elever. Vi var en sammensveiset gjeng, og ganske snart utviklet det seg til et svært godt vennskap mellom oss elever og Kirsten.  Vi hadde opptredener under årets vinterfestuke der vi deltok på Barnas Festforestilling og Presseshowet, samt tidvis også andre arrangementer som når Den Norske Opera hadde oppsetninger på Folkets Hus i Narvik, der balletten var med i oppsetningene.

Viktighet av danseopplæring? Hvordan stiller du deg til en kommunestyre som skjære ned på denne type virksomheten?

Det er trist når kultur- og idrettsformål må kuttes ned på av økonomiske grunner. Dette er arenaer som betyr så mye for så mange. Ikke bare for de som er direkte engasjert, men for hele det omkringliggende samfunn. Det er enkelt å bryte ned, men det tar flere år å bygge opp igjen.

Henry og Kirstens bidrag til Narvik samfunnet?

Kirstens og Henrys største og viktigste bidrag til Narviksamfunnet var å sette et solid fotavtrykk for dansen i Narvik. Uten dem ville det nok vært langt vanskeligere med etableringen av Narvik kulturskole. De er kulturbærere som har startet opp et viktig arbeid, og som deretter ga stafettpinnen videre.

Hvordan tok det seg ut hjemme at du tok deg så til dansen?

Av fritidsaktiviteter stod valget gjerne mellom fotball, ski/slalom, turn, svømming og dans. Og for min del ble det dans. Mine foreldre hadde ikke noen motforestillinger til det – tvert imot.

Savner du dansen?

Jeg drev med dans i så mange år at jeg føler dans er en del av meg, og kanskje er det også grunnen til at jeg ikke kjenner på noe savn. Jeg har mange gode minner og flotte danseopplevelser å se tilbake på.

Hvilket forestillinger har du deltatt i?

Det er mange, men kan nevne noen:
Dido and Aeneas (1991 og 1996)
Chess In Concert (1992)
Czardasfyrstinnen (1997)
Den glade enke (1989)
La traviata (1985)
Barnas Festforestilllinger; deltok på den årlige oppsetningen opp gjennom 1980-årene.
Presseshowet – deltok årlig fra tidlig 1980-tallet og frem til showet hadde sin avslutning.
Tante Grønn, Tante Brunn og Tante Fiolett (2005)

Har du lyst å dele et minne (eller flere minner) fra tiden du danset hos Henry og hos Kirsten?

Jeg har mange fine minner fra den tiden. Kirsten har betydd veldig mye for meg, og er en person som jeg setter umåtelig stor pris på.

Balletten ”Tante Grøn, Tante Brun og Tante Fiolett” 16.-18. februar 2005, Teatersalen, Folkets Hus. Fra venstre: Tante Grønn – Ingrid Søraas, Tante Brun – Trine Michaelsen, Tante Fiolett – Merete Steine.
Koreografi, Fiona Jane Ellingsen, Narvik kulturskole. Foto: Douglas Carr

Bilde på forsida

“Dido og Aeneas”, Det Norske Opera, Teatersalen, Folkets Hus. Seks fra Kirsten Lians Ballett danset sju danser i operaen. 14. og 15. mai 1991. Ingrid Sørås – innøving. Foto: Kirsten Lian Collection