Narvik hadde til sammen tre private ballettskoler i perioden 1937 – 1993. Først Bjørhus Ballet (også kjent som Narvik Danseinstitutt), fulgt av Henry Haagensens Ballettskole og til slutt – Kirsten Lians Ballettskole fra 1982 – 1993. Gjennom hennes skole sørget hun for at mange barn og ungdom fikk en unik danseopplæring. Hun drev et viktige kulturarbeid og er en av kommunens mest markante kulturutøvere.
Folkets Hus/Narvik Kulturhus
Rollen til Folkets Hus, i dag Narvik Kulturhus, er sentralt til fremveksten av dans i byen og Kirsten Lians Ballettskole. Lian drev sin ballettskole gjennom AOFs kursprogram på Narvik Kulturhus. Eieren av Narvik Kulturhus, LO i Ofoten og Arbeiderparti, har på en dyktig måte, fra da huset ble reist i 1956 frem til i dag, tilrettelagt for danseopplæringen. Uten eierens støtte ville det nok vært svært vanskelig å opprettholde danseopplæringen i Narvik.
Dans
Folk flest, som ikke har fått erfare hva ballettskolen betyr for mange barn, synes kanskje at dette med ballett er noe ordentlig tøv, men de glemmer at dans er en kunst og har i løpet av 85 år gitt et svært viktig fritidstilbud til tusenvis av barn og ungdom i Narvik.
Kirsten Lian
Kirsten var bare 8 år når hun i 1951 begynte hos Henry Haagensen. Gradvis vokste hun med oppgavene, og ble etter 13 år i skolen en erfaren ballettdanser. Etter 18 år i Oslo kom hun hjem til Narvik og i en alder av 40 år, overtok Henry Haagensens ballettskole i 1982. Som tidligere elev førte hun Henrys arbeid videre, naturligvis på sin egen måte og tilpasninger. Kirsten underviste i dans for at barn og unge skulle få det bedre. Hun viste stor ydmykhet og lite selvhevdelse da hun snakket om sitt arbeid.
Undervisning foregikk fire kvelder i uke og var primært klassisk ballett, men elever fikk utfolde seg i andre sjanger alt etter behov og interesse. Hun var en entusiastisk lærer som involverte seg i dansen og hun fikk et svært nært og godt forhold til elevene. Gjennom dansen skapte hun et felleskap.
Det var ingen plass å ta videreutdanning i dans når Lian avsluttet hennes grunnutdanning i 1962. Tross ingen formell utdannelse, hadde Kirsten lang praktisk erfaring fra hennes grunnutdanning og oppfølgingskurs med en rekke pedagoger og koreografer fra DNO som Fredrik Rutter, Fredric Conrad, Kenneth Tillson, og Theresa Threadgall. Hun undervist etter RAD syllabusen og var medlem i Nordnorsk Ballettforum.
Et ballettinstitutt som utdannet pedagoger, etablert av Jorunn Kirkenær, eksisterte fra 1966, – det som senere ble Den Norske Balletthøyskole. I tillegg var det en heldagsutdanningslinje på DNO fra 1965. Statens balletthøyskole kom i 1979 og fikk nasjonalt eneansvar for utdanning av dansere og koreografer på høgskolenivå frem til 1996.
Det er ikke så lett å finne noen som har den drivkrafta og vilje til å ofre livet til dans, men da Henry Haagensen la in årene så hadde heldigvis Narvik, Kirsten Lian, som hadde evner og drivkraft til å overta det viktige arbeid han hadde begynt på.
Kirstens største og viktigste bidrag til Narviksamfunnet var å sette et solid fotavtrykk for dansen i byen. Hun er en kulturbærer som har gjort et viktig arbeid, og som deretter ga stafettpinnen videre. Noen elever har nådd langt, som for eksempel artist og skuespiller Isabel Ødegård.
Hadde det ikke vært for Bjørhus og Haagensen, så hadde nok ikke det vært en Kirsten Lian som overtok. Og hadde det ikke vært for Kirsten, så hadde det vært langt vanskeligere å få til danseopplæringen i Narvik kulturskole. Det er så viktig med slike kulturbærere som Kirsten, som overtar og gir stafettpinnen videre, og nå er det Narvik kulturskole som har tatt den videre.
Det er ingen tvil at kulturutøvere som Lian er ryggraden til kulturlivet, men også disse må få levelige vilkår. Kirsten Lians Ballettskole var nedlagt mai 1992 etter en 11 år suksess med elevaften og Presseshow under VU samt samarbeid med Den norske opera og Narvik Byorkester. Inntekter oversteg utgifter og skolen måtte subsidieres fra hennes privat økonomi. Kostnader med kostymer hun selv produserte, og kostnadene for elevaftene etter hvert ble for høy.
Når det er kun tall man ser på, så blir dessverre verdien av ekte kulturfelleskap for lett på vektskålen. Men kulturfelleskapet skaper et enormt stort fellesskap og nettverk som ikke bare vokser og gror blant de som er elever og deres familier, men det skaper også et stort fellesskap og nettverk i samfunnet for øvrig og setter farge på samfunnet.
Kirsten Lian ga Narvik farger.
Operetteaftene på Folkets Hus
16., 17., og 18. mars 1983 fant det sted Operetteaftene på Folkets Hus, med en kavalkade av det beste fra «Czardasfyrstinnen» og «Den glade enke». Konsertene var den første opptreden for “AOF balletten” som kort tid etter ble Kirsten Lians Ballettskole. Kostymene bekostet og sydde danserne selv.
I orkestergraven var det Byorkester under inspirerende ledelse av dirigenten fra DNO, Jenö Hukvari. Strålende solistinnslag var ved Arnfinn Andersen, Ranveig Eckhoff, Knut Iversen og Aud Flaa. Operakoret hadde god presisjon og den total klang imponerte.
En måned før premieren arrangert A.O.F. Narvik danseminar med DNO koreografen Fredrik Rütter, 4.-5.-6. februar 1983. På seminaret, koreograferte han dansen som var senere brukt av balletten under under VU.
Presseshowet og Vinterfestuka
I Vinterfestukene var ballettskolen alltid med på Barnas Festforestilling og Presseshowet. Skolen medvirket i ni Presseshow i perioden 1984 -1993. I samarbeid med ekteparet Marit og Tor Mikalsen medvirket elevene i Barnas festforestilling i 1984, 1985 og 1986.
Mazurka fra Coppelia ble i 1989 danset både på Good Old Days og Presseshowet. Bak fra venstre; Maria Samuelsen, Line Næssvold, Ingrid Jørgensen, Isabel Ødegård, Maria Wallon, Lindis Meland, og Linda Britt Pettersen. Fremst fra venstre: Bente Pedersen, Wenche Otten, Ingunn Øvereng, Kristin Meltzer, Ingrid Søraas, Cecilie Løkke, og Berit Aune Knudsen.
Kilde: Fremover 21. March 1989 S8. Foto: Privat fra Kirsten Lian.
Ingrid Jørgensen husker veldig godt en (idag) morsom episode. Hun skrev:
På føttene(i tillegg til ballettsko) hadde vi tredd lange strømper i lær/skinn. Disse var ikke festet med noe spesielt. Denne dansen inneholdt norn spark/kicks. Fremfor scenen spilte og satt byorkesteret. Midt i dansen..og i et lite spark ser vi hvite “strømper” kommer flyvende og lander i orkestergrava.
Facebook 4. December 2022
Tror Kirsten skaffet hvit tape til Presseshowet og tapet noen fast.
DNO
I perioden 1985 – 1997 medvirket Kirstens elever i flere av DNO operaforestillinger i Narvik inkludert La Traviata i 1985, Den Glade Enke i 1989 og Czardasfyrstinnen i 1997.
I 1997 når DNO iscenesatte en operette, deres koreograf, Frederic Konrad, roste danserne og Kirsten og sa at i løpet av sine 15 år på turné med operaen, var Narvik-danserne og deres lærer de beste så langt.
Ingrid Jørgensen husker veldig godt inøving til Den glade enke. Hun skrev:
[Kirsten] har beriket kulturlivet og livene til alle oss, som fikk ha henne som trener/ mentor og venn. Husker godt “Den glade enke”.. kostymene, smykkene og hele teamet som kom og trente oss og la alt til rette for forestillingene. Tillson ga alle oss jentene en rose og et håndskrevet kort. Jeg har ennå mitt..
Ingrid Jørgensen Skogli Facebook Narvik før og nå 9. desember 2o22
Narvik Byorkester
I ti år danset Kirsten Lians Ballett i de fleste konserter og operaer i regi av Narvik Byorkester. Her kan det nevnes Orfeus og Eurydike i 1987, Dideo og Aeneas i 1991 og 1996, og I Dovregubbens Hall i 1993.
Pris
Spellemannspris fra HiN studentsamfunn i 1992.
Æresrallar under VU 1993
