Fire år tok det fra arkitekt Else Thorp Larsen begynte à tegne, til Folkets Hus står ferdig. Hun hadde tegnet det som var et av de aller største byggene som fantes i Nord-Norge i 1956 på 23 000 kbm.
Adolf Lie Talsnes, som ledet byggekomiteen, var en modig og fremsynt politiker. I sin beretning om hvordan Folkets Hus fikk sin teatersal stå det, sitat: “I utgangspunktet ønsket man fra kommunens side en teatersal med minst 700 sitteplasser, /…/. Scenen skulle være etter Riksteaterets normer med orkestergrav /…/ og akustikk måtte salen utformes slik at det kunne brukes til både teater, kino og som konsertsal” sitat slutt.[i] Men tomta gjorde det vanskelig å få plass til alt som stå på ønskelisten, og det ble 550 sitteplasser.
Da Folkets Hus stå ferdig i 1956, hadde vi fått det flotteste og mest moderne kulturhus i landsdelen. Byggverket plassert Narvik i en særstilling og malmbyen befestet ryet som kulturby i nord.
Narvik fikk en av landets staseligste teaterscener
Noen finesser i teatersalen var skyveanordningen av «etasjene». Byggekomiteen gikk opprinnelig inn for en skrågulv-sal mens arkitekten Larsen ville ha en flatgulvsal. Resultatet ble et slags kompromiss. Størstedelen av gulvarealet i teatersalen er flatt. Stol rekkene er her bare løst festet til gulvet og kan lett fjernes, mens en etasje høyde lenger bak kan skyves inn under den baken-forliggende høyden. På denne måte kan en få et gulv på 20×14 meter som egner seg ypperlig for større dansetilstelninger og konserter med ståplasser. Denne løsningen var ganske original, og jeg tror at det finnes få bygg som er av lignende type den dag idag
Akustikken var utearbeidet av Gunnar Nesheim i NRK. Salen er et klangrom (akustisk rom) og egner seg både for teater og konserter.
Men scenen er ikke “raked”. Et raker-gulv har en skråning eller helling og innebærer at scenen er litt høyere i én ende (“upstage” or furthest from the audience) enn den andre (“downstage” or closer to the audience), noe som kan gi publikum et bedre utsiktspunkt og gjøre det lettere for dem å se hele koreografien. Raked stage-scener er ofte brukt i teater og dans, og kan bidra til å øke dramatikken og kunstnerisk uttrykk samt gir danseren muligheten til å bevege seg lettere.
Innvielsen
Innvielsen til bygget var lørdag 15. desember 1956. Peder Røberg. formannen i Narvik Arbeiderparti, uttalte at arbeiderbevegelsen godt kunne gjort som de øvrige organisasjonene i byen og bare bygd hus til eget behov. Men i stedet gikk man inn for à skaffe byen en større teatersal. Han takket byens befolkning for den interesse teatersal-saken var omfattet med og uttalte videre at uten den økonomiske støtte en fikk fra Narvik kommune og LKAB, ville det vært vanskelig å få reist bygget.
Ordfører Sverre Øvergaard (som har lengst fartstid som ordfører i Narvik – fra 1953 til 1967), ønsket på vegne av Narvik kommune hjertelig til lykke med resultatet. Han takket også for den åpne hånd arbeiderbevegelsen hadde gitt kommunen etter frigjøringen da en kom med tilbud om å skaffe byen en teatersal. På det tidspunkt hadde kommunen selv så mange uløste oppgaver at det ville vært umulig å føre opp et slikt bygg for kommunale midler. Det var derfor naturlig for kommunen å være med på prosjektet med økonomisk støtte. Ordføreren overrakte deretter et maleri som gave fra Narvik kommune. Jeg er usikkert om maleriet fremdeles henger i 5. etasje.
Sissel Dypvik: En liten nedtur for meg da Folkets Hus sto ferdig. Da ble det nemlig plass til pianoet der til Narvik Orkesterforening. Da faren min både spilte og dirigerte, hadde pianoet sin faste plass hjemme hos oss. Og hver gang det var konsert, ble pianoet båret ut og fraktet til tidligere konsertlokale. Etter konserten tilbake til oss igjen. Og slik holdt de på i flere år. Jeg var 9 år siste gang det ble båret ut og gikk og tok spilletimer. Men heldigvis kjøpte foreldrene mine piano til min fars 50-årsdag i -61, og mine pianotimer kunne fortsette. “Narvik før og nå” Facebook januar 2023
Arbeiderbevegelsens hensikt med å reise Folkets Hus var ideelle. De satset over 600 000 kroner selv, (kr. 9 334 500 i 2022),. Arbeiderforeningene leide lokaler på like vilkår som andre foreninger. Arbeiderbevegelsen var villig til à satse sin del for å skaffe byen en tidsmessig teatersal. I Narvik ble de fagorganisert trukket med 25 øre hver i uken til “Folkets Hus-kassa”. Kontingenten var nok med å skape en eierskapsfølelse.
Det var et forholdsvis billig bygg selv om de samlede bygge omkostninger var 4,35 millioner kroner, inklusive innredningen. Opprinnelig hadde en beregnet teatersalen til 6000 kbm., men etter senere bearbeidelser var dette volumet økt til 8600 kbm. Bare denne volumøkning hadde en utgifts stigning på 460 000 kr, (kr 7 156 466 i 2022). Salen i alt kom på 1,75 millioner kroner. Som et eksempel var bare stolene i salen i alt 90 000 kr, og orkestergraven med sceneutstyret kostet ca. 65 000 kr. Narvik var en av få plasser i Norge med en orkestergrav. Til tross at byggekomiteen hadde lagt vekt på å skaffe det beste og nyeste tekniske utstyr på området var det ikke noe luksusbygg. Det er blitt sagt i 1956 at dette bygget var mer forretningsbygg enn et egentlig Folkets Hus. Men av et samlet volum på 24 000 kbm. var hele 10 000 kbm. møtesaler.
Narvik var satt på landets kulturkart
Under innvielsen Narvik Orkesterforening, som senere ble Narvik Byorkester, fremførte “Gryr i Norden» av Jolly Kramer-Johansen som var i en årrekke arbeiderbevegelsens huskomponist, og Festpolonaise av Johan Svendsen, begge ledet av Carl Trond Nedberg.
Narvik Teaterlag avsluttet kvelden med det virkningsfulle skuespillet, “Herren og hans tjenere“ skrevet av forfatteren Axel Kielland som var senere filmatisert av Arne Skouen i 1959. Skuespillet var inspirert dels av den svenske Helandersaken, dels av indignasjon over Indremisjonen med dens lære om evige helvetesstraffer. Ingen lyst betont skuespill med det viste seg å bli en knallsuksess. På scenen under jubileumsforestillingen sto bl.a. Steinar Hjertholm, Per Bjerke, Harry Pettersen, Arnt Dahl og Helene Dahl. Hovedrollen hadde Jack Fjeldstad.
I 1956 omfattet Folkets Hus bl.a. en teatersal, kontorer, en førsteklasses restaurant, bedrifter, og NRKs kringkastingsstudio m.m
Orkesterforening var tidlig ute og inngikk leieavtale for Studiossalen i 4 etasje 3 ganger i uken. Byorkesterens notearkiv er også oppbevart på Folkets Hus,
Folkets Hus har gjennom snart 70 år vurdert huset som hele befolkningens hus, og har håndtert sitt eierskap på en dyktig måte. Vi i ballettskolen er svært takknemlig for Folkets Hus bevist forhold til kultur. Oppsetningen “Nøtteknekkeren” er et eksempel av dette. Narviks kulturhus i både navn og virker.
Kilde: Fremover fredag 14. desember 1956 s1-16
[i] Folkets Hus 50 år, 2006