Pianolærerinne for tre generasjoner

Når det nevnes musikkbarnehage her i Narvik, tenke alle på pianolærer Elrid Jakobsen (1908-1998). Eller var det Eldrid?  

Riktig navn er Elrid.

Musikklivet i Narvik var alltid det viktigste i livet for Elrid. Noen kanskje minnes hennes innsats for å spre litt musikkglede under krigen. I ei brakke i gate 1 arrangerte hun elevkonserter, og folket fylte brakka til bristepunktet. De tyske styrkene i Narvik hadde lagt ned forbud mot å klappe, men publikum viste sin begeistring ved å vifte med programmet Elrid laget til konsertene. 

Musikalsk barnehage

Like etter krigen startet Elrid musikkbarnehage, ved siden av privat piano undervisningen. Elrid lært barna å høre enkle strofer, klappe i hendene, trø takten i rytmiske bevegelser, med andre ord, hun lærte dem å leke med notene. Når det gikk et par-tre år i musikkbarnehagen, var undervisning mer alvorsbetonte. For mange ble det pianokrakken. Men da Elrid var småpike var det ingen «hage».

Hos Elrid fikk barna mulighet til å utforske musikk på en leken og engasjerende måte. Erik Schultz skrev på Narvik før og nå: Husker henne godt. Jeg gikk musikalsk barnehage hos henne i to år. Første året hjemme hos henne privat. Andre året i lokalet i øverste etasje på Mimergården. Hun låste opp min musikkforståelse og interesse. Joda hun var streng, men samtidig snill. Ingen slinger i valsen, men godhjertet.
Kilde

Den musikkbarnehage som Elrid Jakobsen drev i en årrekke frem til hun ble pensjonist, var et virkelig bra innslag i Narviks musikkliv, og utviklet seg mer og mer til det helt store.

Fru Thoresen og Mary Barratt Due

Elrid vokste opp i en musikkfamilie. Faren spilte fiolin, og broren, som var fem år eldre, spilte piano. I 1914, bare seks år gammel, begynte Elrid hos fru Thoresen som bodde i Warholmgården. Fru Thoresen kom til Narvik ved århundreskiftet og var gift med byggmester Augustinus Thoresen, som senere døde, og for å livberge seg drev hun pianoundervisning. Thoresen var kjent for å være pirkete og nøyaktig. Men det var hos henne Elrid fikk gleden ved å spille. De to første årene var det vanskelig for hun å gripe over oktaven med hennes korte fingerer. Men til slutt gikk det bra, og fru Thoresen var veldig nøye på det. Elrid Jakobsen var også ikke flyktig i sin undervisning. Hun sa en gang, «Mange mente jeg var så bisk, og det skremte ungene. Men når jeg fikk hatt dem hos meg en stund, ble vi bestevenner /…/»³

I slutten av tenårene bar det ut i den store verden, Elrid ville lære mer. Ferden gikk til Oslo hvor hun ble elev hos Mary Barratt Due. Etter hvert ble Elrid behandlet som en del av familien Barratt Due, og fikk undervise andre elever hos dem. Etter at hun hadde avlagt musikklærer eksamen ville Elrid hjem til Narvik med det hun hadde lært. Elrid sa, «[Mary Barratt Due] kunne ikke forstå at jeg ville reise nordover hvor det var så små forhold, men jeg holdt hardt på mitt. Jeg ønsket å bruke mine kunnskaper til beste for folket i Narvik.»

In 1931 var Elrid med på å stifte Narvik Musikklærerforening som hun ledet fra midt på 1960-tallet til den ble nedlagt i 1973. Hun var også medlem av Narvik konsertforening.

Videreutdannelse i Wien

I 1954 fikk Elrid Narvik kommune kunstnerstipendium på 3.000 kroner og det ble videreutdannelse i Wien hos professor Josef Discheler. Stipendet finansierte det første 6 måneder i Østerrike, året etter tok Elrid lån for 5 måneder ekstra der.

Elrid Jakobsen gikk grundig til verks

Mange synes kanskje at hun var for bestemt og nøye. Men senere kunne det vise seg at nettopp hennes plikttroskap overfor musikken kunne bære mange frukter. For å ta bare noen få eksempler: Anne-Marie Qvam, senere lærer ved Barratt Dues musikkinstitutt, Elna Stokland, skattet musikklærer her i Narvik, og cembalisten og pianisten Tore Mortensen som var musikklærer ved Toneheim folkehøgskole på Hamar. Han var bare 4 1/2 år når han begynte i Elrids musikkbarnehagen, og bare 6 1/2 år gammel når han begynte på piano. Han studerte hos Jakobsen i 12 år til han tok artium i 1964. I denne tid var han ofte solist med Narvik Juniororkester, Narvik Byorkester og på egne konserter.

Terje Bjørklund også slet med skalaene hos Elrid Jakobsen. Senere underviste han ved Trøndelag Musikkonservatorium – idag Institutt for musikk, som leder for klassisk musikk og jazzlinjen – Norges eneste. Felles for dem alle: Pianokrakken hos Elrid Jakobsen. Hun hadde i sin tid over et tusen elever.

Og foreldrene? 

Henry Haagensen sa i 1974,

«En mamma fortalte meg at hennes lille seks-åring hadde gått i musikalsk barnehage hos Elrid Jakobsen og her på ballettoppvisningen merket hun seg at hun fulgte rytmen i musikken uten å se på mesteren i kulissene. Jeg er ikke i tvil om at kombinasjonen musikalsk barnehage og barneballett skulle være ypperlig. Men det spørs om vi to som holder på med dette blir regnet med under rubrikken «samfunnsgagnlig innsats på kulturfronten».²

Både han og Elrid Jakobsen bidro på en særdeles flott måte å løfte Narviks kulturliv til nye høyde. Elrid som pianolærerinne for tre generasjoner og Henry Haagensen som dansepedagog for 30 år. Arv etter Elrid lever videre gjennom hennes elever, som har blitt vellykkede musikere og lærere i sin egen rett.

Anne-Marie Qvam

Anne-Marie Qvam var en norsk pianist og pianolærer. Hun var født i Narvik og var en student av Elrid Jakobsen og professor Joseph Discheler som var en høyt skatte musikkpedagog i Wien. Hun er kjent for sitt arbeid som pianolærer ved Barratt Due musikkinstitutt.

Etter å ha studert i Wien, etablerte hun seg som pianolærer og utøver i Norge.

Kilder:

1.Over 1000 elever på piano- krakken Journalist: Haarek Dybvik Fremover 14.12.1974 s11

2.Haagensen og Co runder en milepel Fremover 07.12.1962 s4

3.Pianolærer Elrid Jakobsen av Wenche Spjelkavik Fremover 1990 s12 

4.Pianolærerinne for tre generasjoner Journalist Grethe Skarsfjord Havaas Fremover 1986

5. Jazzprofessoren Fremover 31.12.1983 s18