Barneteateret i Narvik

Barneteater har eksistert i Narvik, men det har imidlertid vært perioder med lite aktivitet og andre perioder med fast tilbud.

Esther Jervan

Av forestillinger som er spilt for barn av barn i etterkrigs tida, kan jeg nevne blant annet «Prinsessa Solgull» som ble fremført hele tre ganger i 1947, i 1958 og sist i 1966 under tittelen «Prinsessa Solgull og hennes små hjelpere». Den opprinnelig tittel av denne tre akters barnekomedien var “Lille Prinsessa Solgull”, og skrevet av Adolf Egeberg i 1941. I forbindelse med Narvik Røde Kors’ uke i 1947 var stykket iscenesatt av instruktør Esther Jervan. Jervan var primus motor for Narvik Vels Teaterlag. Barnekomedien hadde 20 barn og inkludert tre elever fra Narvik Danseinstitutt med koreografien av dansepedagog Gunvor Bjørhus. Enkelte av barna hadde dobbeltroller.

Første opptreden var den 25. september 1947 på Håkonshallen – også kjent som Soldatheimen under krigen og Kinoteateret etter krigen. Noen sanger ble fremført akkompagnert av Solveig Rasch Tellefsen, som også komponert en ouverture til stykket. Mellom aktene, når de skiftet kulissene, var det underholdning med barn som sang og spilte. Kulissene fikk de låne, og resten var dekorert av Esthers mann, Oscar Jervan, som var malermester og aktivt i teaterlaget.[i]

Det var overfylt hus da den ble fremført. En stor prosent av publikum var voksne, og begeistringen var like stor blant dem som blant de yngre. Helhetsinntrykket var at de små skuespillerne virkelig kunne sine saker, og man må beundre Esther som fikk i stand denne helaftens forestilling for barn med så små barn.

Harda Skarbo

Harda Skarbo drev eget barneteater i Narvik i ca. 17 år, og de fleste oppsetning endte med en stor premiere enten på Narvik Losjen, på Håkonshallen, eller på Teatersalen, Folkets Hus, under Vinterfestuka.

Hun var født 1903 og vokst opp på Moss. Skarbo bosatt seg i Narvik i 1946 og ble med i Narvik Vels Teaterlaget. Hun er kanskje mest husket for hennes arbeid med barneteateret og eventyrtimene på biblioteket. Men også for flere roller ved teaterlaget. Når hun drev barneteatret, var det mange barn som spilte, sang i kor, og danset ballett hos Henry Haagensen.[i]

«Prinsessa Solgull» var iscenesatt av Skarbo og fremført 24. september 1958 på Narvik Losjen. I en Facebook innlegg skrev Gøril Thrane følgende om denne barnekomedie.

Ho var ei entusiastisk og flink dame som drev barneteatret i mange år. Vi hadde forestillinger i Håkonshallen/Kinoteatret. Husker det var iskaldt der, og en gang jeg skulle være fe med tryllestav og ballerinakjole i tarlatan, måtte jeg ha ei kofte på mens jeg ventet bak scenen før jeg skulle inn. Så glemte jeg å ta av kofta, og i mange år etterpå var det en av de store guttene som ropte etter meg: -hehe, der har vi feen i lusekofte! Jeg var med i noen år, og i tillegg til Prinsesse Solgull, som på dette bildet, regisserte hun «Tornerose», «Tro og Utro». Disse tre var jeg med på. Gøril Thrane [i]

“Lille Prinsessa Solgull” var iscenesatt av skuespilleren Harda Skarbo fra Narvik Vels Teaterlag. Stykket var med 20 barn og fremført 24.09.1958 på Narvik Losjen.

_{Helt bakerst er Harda Skarbo. Bakerste rekke fra v:Turill Nordby Sørensen, Kari Simonsen Forberg, Elsa Bertheussen, Anne Wendelborg, Trude Arntzen Kjørren, Elisabeth Roman, Tove Bjerke Stensrud, Sissel Marit Grønlie, Herleif Halvorsen, Harry Larsen, Bjørnar Persson. Den lille jenta mellom Tove og Sissel, tror jeg er søstra til Elsa B.
Sittende foran: Ole Gerhard (?), Karin Dahl, Karen Rognsås, Anne Lill Heiving, Gøril Thrane, Øystein Knudsen. Det er trolig Carl Knudsen som er fotograf. Kilde: Gøril Thrane}

Var med i barneteateret noen oppsetninger. Harda Skarbo hadde alltid god kontroll. Bra miljø. Ble kjent med mange barn på tvers av skoletrinn og hvilke skoler vi gikk på. Ga god mestringsfølelse og scenetrening for oss som var med.🙂 Gro Isachsen Kilde: Narvik før og nå 27.01.2023 https://m.facebook.com/groups/123473754435767/permalink/5811427745640311/

Skarbo holdt liv i barneteateret i 17 år

Harda Skarbos barneteater fremført flere andre eventyrkomedier som for eksempel, «Snehvit og de 7 Dverger» med hele 40 som deltok, Den ble spilt under VU i 1964. Året etter var det et nytt stykke «Tornerose». Under VU 1966 var det en reprise av «Prinsesse Solgull og hennes små hjelpere». Begge to fikk gode hus. De festlige kulissene, laget av Henry Haagensen, ga den rette stemningen og sikret suksessen. Det ligger et stort arbeide bak disse barneteater oppsetningene. Slike eventyrskuespill blir aldri slitt på repertoaret, og barna den dag i dag synes det er like spennende hver gang.

Under VU 1967 fulgte flere hundre barn i alle alder historien om «Tro og Utro», de to brødrene som var ganske ulike. Den ene snill og god, den andre det motsatte. Men så ble han da også tatt av et troll til sist, mens Tro fikk prinsessen og det halve riket. Ja, her var nisser og troll, dronning, prinsesse, den gode fe og levende blomster – alt som barna kjenner fra deres egen eventyrverden. I de voksne rollene var Harda Skarbo og Harry Pettersson, i de andre rollene spilte en hel del jenter og gutter meget godt. Kulissene var meget gode, takket være Henry Haagensen, og i det hele tatt ble det en hyggelig stund. Det var da også velfortjente blomsterbuketter som ble overrakt Skarbo ved teppefall etter siste akt.

På 15 års jubileum i 1967 var Harda spurt om det hun ønsket. Hun sa:

– Herre min, frist meg ikke. En scene å øve på, et lite fast budsjett til hjelpemidler, kostyme, kulisser og premiere. Jeg kunne ta mange flere under slike forutsetninger. Og husk: Det er mange som vil være med. En får være glad for hver og en unge som kan få ha et sted å gå og interessere seg for noe. Ballett og barneteater burde få de samme gode betingelser som musikk. Men slik det nå er, går det jo så lenge en orker streve på idealistisk basis. En dag har man vel ikke mer overskudd igjen. Synd om barneteatret.[i]

Drømmen om en scene å øve på mangle den dag i dag. Selvfølgelig er Verdensteatret liksom ok, men det er mangelfullt som øvingslokale for barn, og dessverre er tilbud om teater for barn fremdeles på kulturskolens ønskeliste. Spørsmålet som må stilles er om kultur skal være en kjerneoppgave eller ikke i Narvik kommune. Kultur er selve limet i et lokalsamfunn. Et godt kulturtilbud må koste fellesskapet penger. Det kan settes opp et kulturbudsjett med plass til et øvingslokale for teater. Det er så lett å glemme alle de ringvirkningene kultur skaper for resten av lokalsamfunnet. God kulturpolitikk er også god næringspolitikk, helsepolitikk og skolepolitikk. Det er allment kjent at noe av det første folk spør etter når de vurderer å flytte til en kommune er hvordan kulturlivet er og hva tilbudet for barn er.

Den siste barneteater som Skarbo satt opp tror jeg var under VU i 1969. Denne gang var stykket en liten eventyrkomedie med mange harepuser. «Gjeter kongens harer» sa Skarbo hadde «noen slemme og noen snille unger» og barna likte at «en trollmann fikk skjegget sitt fast i en hoggestabbe.» De små harer som danset var fra Haagensens ballett og i Haagensens trylleskog. Spennende var det også!