av Lotte Lemming Rognsås 2. mai 2022
Nøtteknekkeren er en av verdens mest kjente balletter og regnes som den største eventyrballetten. Den fantastiske musikken og lekne historien har gjort at balletten settes opp på scener over hele verden. Som liten jente var jeg godt kjent med historien og brukte utallige timer foran tv-en med Nøtteknekkeren på VHS. Min store drøm var å danse en av hovedrollene. Så da ballettpedagog Marina Tarasova fortalte oss at vi skulle sette opp den verdenskjente forestillingen i Narvik var min entusiasme ikke til å legge skjul på. At vi skulle sette den opp i lille Narvik var nesten ikke til å tro. For meg var det ekstra stort at jeg ble valgt til å spille den unge Clara i første akt. Gjett om jeg var stolt da jeg skyndet meg hjem etter ballettøving den kvelden, og jeg tror jeg hadde noen ganske stolte foreldre som ventet hjemme også.
Nøtteknekkeren ble satt opp i Narvik før jul i 2004 og i 2007. Oppsetningen var et samarbeidsprosjekt mellom Folkets Hus (2004)/ Narvik Kulturhus (2007), Narvik kulturskole, Musikk i Nordland, Narvik Byorkester, Narvik kirkes barnekor og ungdomskor og den Den norske opera. Initiativet til forestillingen ble tatt av Bjørnar Mikkelborg i Folkets Hus. Marina Tarassova hadde regien, tilpasset koreografien og instruerte danserne fra Narvik som var på scenen. Uten ildsjeler som Marina og Bjørnar hadde min jentedrøm forblitt i VHS ’en hjemme i tv-stua. I stedet fikk jeg muligheten til å leve den ut på scenen i Narvik.
Historien om lille Clara som får en nøtteknekkerdukke fra sin onkel Drosselmeyer til jul er en verdenskjent julefortelling. Etter juleselskapet sovner Clara med dukken og hun våkner i en krympet verden hvor hun er på størrelse med musene som springer rundt i huset og nøtteknekkerdukken har våknet til liv. Nøtteknekkeren og hans hær av tinnsoldater går til kamp mot musekongen og resten av musene. Etter å ha vunnet den store kampen forvandles Nøtteknekkeren til en prins. Clara og prinsen reiser gjennom en vinterstorm med dansende snøfnugg. De møter sukkertøyfeen og blir invitert til et festbord med spansk dans (sjokolade), arabisk dans (kaffe), kinesisk dans (te), russisk dans (Trepak) og blomstenes vals. Sukkertøyfeen og Nøtteknekkerprinsen danser også. Men alle drømmer tar slutt. Clara våkner opp under juletreet med nøtteknekkerdukken i armene og tenker tilbake på en fantastisk drøm.
Vi startet øvingene til forestillingen allerede første uken etter sommerferien. Marina satte opp øvingsplaner med ekstratimer som ble fulgt til punkt og prikke hele høsten. Etter hvert som desember nærmet seg økte antallet treningstimer per uke, helt til vi de siste ukene så å si bodde på Folkets Hus. Marina hadde full kontroll på alle danserne, frivillige foreldre som stilte opp som scenearbeidere, et overordnet blikk på kostymer og scenografi og mye, mye mer. På de første sceneøvingene satt Marina midt i salen med en mikrofon og ropte ut hvis en av oss på scenen gjorde en feil i koreografien eller bommet på en plassering. Hvis hun ikke var fornøyd måtte vi gjenta koreografien om og om igjen helt til vi fikk det riktig. Det ble mange lange kvelder på Folkets Hus. Med en streng men vennlig stemme etablerte Marina en fantastisk lagånd og disiplin blant alle danserne. Noe av det jeg husker aller best var at vi alle sammen la ned en enorm innsats for å lage en så god forestilling som mulig.
Jeg var 15 år første gangen forestillingen ble satt opp og 18 år andre gang. I 2007 var jeg blant de eldste elevene på kulturskolen, sammen med blant andre Zara Mariell Johansen, Marianne Kristoffersen, Malin Mevåg, Ingrid Jerstad, Silje Johannessen og Marianne Vikestad. Vi var en svært sammensveiset gjeng som la ned mange treningstimer for å bli så gode som mulig. De fleste av oss tok klasser i ballet, tåspiss og jazzdans og vi trente sammen nesten hver dag. I helgene ba vi om å få låne nøkkelen til danselokalene og arrangerte egne treninger. De intensive treningsperiodene i forbindelse med Nøtteknekkeren gjorde oss enda mer sammensveiset. Et av mine beste minner fra Nøtteknekkeren er at jeg og de andre jentene lå i soveposene våre mellom matineforestillingen og kveldsforestillingen og spiste pizza fra Peppes. Vi hadde tatt med soveposer til Folkets Hus for å holde oss varme i pausen mellom de to forestillingene. Tanken var også at vi skulle slappe av og lade opp til neste forestilling, men vi var så fulle av adrenalin etter første forestilling at vi ble liggende å tulle og hylflire hele pausen.
Året før vi satte opp Nøtteknekkeren første gang tok Marina, med god hjelp av foreldregruppen, oss med på studietur til St. Petersburg. Der fikk vi undervisning av russiske trenere og vi fikk se flotte ballettforestillinger. Møtet med russisk treningsregime ble et kultursjokk for oss. Vi kom hjem fra reisen topp motivert til å trene enda hardere, og reisen var viktig for at vi skulle legge ned den innsatsen vi gjorde i dansingen og oppsetningen av Nøtteknekkeren.
Nøtteknekkeren er en stor oppsetning med en intrikat historie, og danses vanligvis av langt større dansetropper enn kulturskolen i Narvik. For å fylle alle rollene måtte alle sammen ha flere roller. Selv danset jeg Clara og snøfnuggvalsen i første akt, og en av verdensdansene og blomstervalsen i andre akt. Det at vi fikk gjøre så mange ulike roller gjorde dansingen mer utfordrende, og desto mer gøy. Også mødrene til noen av elevene ved kulturskolen ble hentet inn for å spille rollene som foreldre. Flere av mødrene var selv elever ved kulturskolen og Henry Haagensen som ung, og de syntes det var veldig stas å få være med på en ny oppsetning med kulturskolen. Også for oss som danset var det gøy å ha med mødrene på scenen og ikke bare som publikum for en gangs skyld. For meg var det ekstra stas at moren min, Merete Leming, danset rollen som moren til Clara.
De mange ulike rollene førte også til at vi fikk noen svært hyppige klesskift bak scenen. Jeg og de andre jentene på det eldste partiet hadde flere sceneskift som vi måtte øve inn for å rekke. Vi øvde på hvor klærne skulle ligge klar bak scenen, hvordan klærne skulle ligge og hvem som skulle hjelpe til under skiftet. Jeg husker særlig godt et kostymeskift der jeg knapt hadde ett minutt på å skifte ut av det ene kostymet og inn i kjolen og tåspisskoene til Clara. Så fort jeg var ferdig på scenen løp jeg til stedet kostymet lå, rev av meg forrige kostyme, og mens jeg skiftet stod en medhjelper klar med neste klesplagg, en annen stod klar til å lukke glidelåsen og en tredje ordnet håret mens jeg tok på meg tåspissko. På forhånd hadde en av mødrene stått bak og varmet silikonpadsen til tåspisskoene i BHen sin for å sikre at de var klare til bruk.
Hovedrollene ble danset av de russiske danserne fra Den Statlig Akademisk Mariinsky Opera og Ballett Teater i Sankt Petersburg: Irina Badaeva og Fethon Miozzi (2004) og Natalia Nikolaevna Toriashvili og Fethon Miozzi (2007). Vi gjorde store øyne da vi så de profesjonelle danserne for første gang. Vi kunne nesten ikke tro at så flinke dansere var i Narvik. Alle bevegelsene var nydelige. Vi kunne ta et bilde når som helst i dansen- og bevegelsene var perfekte. Vi var utrolig imponert, og inspirert til å arbeide enda hardere de siste dagene før premieren.
Nøtteknekkeren var en spesiell forestilling for oss fordi det var første gang vi fikk danse til levende musikk, første gang vi fikk spesiallaget alle kostymene av en egen kostymedesigner og første gang en kunstner laget sceneteppet. Det ble satt sammen et orkester bestående av Distriksmusikerne i Narvik, Musikk i Nordland og Narvik Byorkester ledet av dirigent Terje Boye Hansen. De dyktige musikerne fremførte de velkjente tonene til Tchaikovsky på en fantastisk måte. Narvik kirkes barne- og ungdomskantori ledet av Ingjerd Grøm bidro med nydelig sang til snøfnuggvalsen. For oss som danset var det en helt ny opplevelse å få danse til levende musikk, og vi trengte noen gjennomkjøringer før vi og musikerne ble enige om tempoet. I de første gjennomkjøringene spilte orkesteret så raskt at vi som var på scenen ikke rakk å gjøre trinnene men ble springende rundt for å rekke neste plassering. Det viste seg at vi hadde øvd til et lydspor som gikk mye saktere enn det orkesteret hadde øvd til. Men etter en god del øving ble danserne og musikerne synkronisert til perfeksjon. Olga Olsen sydde fargerike og flotte kostymer til hele forestillingen. Med et stort antall roller er det en enorm jobb for en person. I tillegg ble det laget et nytt sceneteppe til oppsetningen i 2004 av Julia Aronsen Shelest som ble gjenbrukt i 2007. Scenografien og de spesiallagde kostymene bidro til å sette den riktige stemningen på scenen og løftet produksjonen. Det er rørende å tenke tilbake på all innsatsen og frivilligheten som lå bak Nøtteknekkeren i Narvik.
Nøtteknekkeren er den største ballettoppsetningen som er satt opp i Narvik, og i forkant av oppsetningen fikk vi mye oppmerksomhet i lokalsamfunnet. Blant annet skrev Fremover flere artikler om øvingene og forberedelsene til forestillingene, og vi hadde inntrykk av at «alle» visste om Nøtteknekkeren og at vi skulle være med der. Oppmerksomheten gjorde at vi følte oss som små superstjerner. Stjernenykkene ble ikke mindre når vi fikk et brev fra kommunen det det stod at vi skulle få gyldig fravær fra skolen i forbindelse med Nøtteknekkeren.
Et par dager før forestillingen kom NRK Nordland til Folkets Hus for å lage et nyhetsinnslag om oppsetningen. NRK Nordland intervjuet Marina og noen av danserne, og skulle også filme oss når vi øvde på koreografien til snøfnuggvalsen. Akkurat den dagen NRK Nordland var på besøk skulle vi prøve ut den falske snøen som skulle dale ned under snøfnuggvalsen for første gang. Som falsk snø brukte vi såpeskum, og jo lengre ut i dansen vi kom jo våtere og glattere ble scenen. Det endte med at jeg falt og nesten datt ned i orkestergraven midt under opptaket til NRK. Heldigvis ble den scenen klippet vekk fra tv-sendingen.
Nøtteknekkeren var en suksess i Narvik og hver av oppsetningene ble sett av over tusen personer. Vi fikk lovord i Fremover og i lang tid fikk vi skryt når vi møtte noen som hadde vært på forestillingene. Det var mange som la ned en utrolig innsats for at prosjektet kom i havn, og særlig Marina Tarassova arbeidet dag og natt for at forestillingene skulle bli en suksess. Hun fortjener en stor takk for innsatsen hun la ned. Nøtteknekkeren skapte minner og vennskap for livet blant oss som var med, og vi ville ikke vært opplevelsen foruten.
Nøtteknekkeren er verdens mest kjente eventyrballett, og det var et eventyr å få være med på oppsetningene av balletten i Narvik.
Fakta om oppsetningene av Nøtteknekkeren
Hovedrolleinnhavere: Fethon Miozzi, Irina Badeava (2004)/ Natalia Nikolaevna Toriashvili (2007)
Koreografi: Marina Tarassova
Dirigent: Terje Boye Hansen
Produsent: Musikk i Norland
Prosjektansvarlig: Folkets Hus (2004)/ Narvik Kulturhus (2007)
Lyssetting: Bjørnar Sletteng
Kostymeproduksjon: Olga Olsen
Sceneutforming: Julia Aronsen Shelest (2004)/ Marina Tarassova (2007)
Aud Ljunggren For meg personlig har dans betydd mye. Det fikk jeg et godt eksempel på da jeg virkelig fikk kjenne på følelsen av å danse ballett igjen i godt voksen alder. Marina Tarasova satte opp «Nøtteknekkeren» ved to anledninger i Narvik påbegynnelsen av 2000-tallet. Med profesjonelle dansere fra St. Petersburg, barn og ungdom fra Narvik og noen godt voksne damer, tidligere Henry-elever, danset vi til musikk fra profesjonelle musikere. Den følelsen og gleden av å stå på en ballettscene igjen, minnes jeg fortsatt med stor glede og fryd. Kjenne igjen nerven, nervøsiteten, spenningen og atmosfæren, det blir noe å tenke på og minnes tilbake til i alderdommen. Og kanskje tar jeg noen ekstra dansetrinn fra rullestolen når Tsjajkovskij’s musikk spilles til jul.
Reprise av Nøtteknekkeren Nederste til venstre: Lotte Leming Rognsås, Marianne Kristoffersen. Midten fra venstre: Linn Luneburg, Ingrid Elisabeth Jerstad, Alisa Smerdova, Nina Eldby, Malin Elise Mevåg. Fremst fra venstre: Oda Bjørnsdatter Tokle and Zara Mariell Johansen.
Foto til høyre: Marina Tarasova. Folkets Hus, Teatersalen desember 2005
Hovedrollene ble danset av de russiske danserne Irina Badaeva og Fethon Miozzi
Venstre: Kostymeproduksjon ansvarlig Olga Olsen. Høyre: Oda Bjørnsdatter Tokle (Colombine).