Heidi Ruud Ellingsen

Kulturskolen ga meg en ballast jeg flyter godt på. Enkelttimene var viktige. Men de viktigste, største øyeblikkene, de beste opplevelsene; var når jeg gjorde noe sammen med andre.

Heidi Ruud Ellingsen er en norsk skuespiller, danser og sanger, utdannet fra Bårdar Akademiet i Oslo og har en mangeårig kulturskolebakgrunn fra Narvik kulturskole.
Født: 1985
Cv i utdrag: Tidlige ansatt ved Det Norske Teatret. Hun scenedebuterte i 2006 i stykket Spelemann på taket på Oslo Nye Teater. Året etter fikk Ellingsen rollen som Kathy Selden i musikalen Singin’ in the Rain i knallhard konkurranse med syv andre kvinner i tv-talentshowet Drømmerollen på NRK1. «Du er en stor musikalartist», sa jurymedlem Svein Sturla Hungnes etter kåringen . Ellingsen har gjort mange musikkteaterroller. Hun har spilt i tv-serier som Hjem og 100 Code. Hun ledet Melodi Grand Prix 2019 sammen med Kåre Magnus Bergh. Høsten 2018 spilte hun hovedrollenrollen i Flashdance på Chateau Neuf i Oslo. Fra ung alder fikk Heidi undervisning i flere fag ved Narvik kulturskole.
Utdannelse fra musikkteaterlinja ved Bårdar Akademiet (2004-2006)
Mer om Heidi klikk her

Det å få jobbe kollektivt og tverrfaglig sammen for å nå et felles mål. Dra lasset sammen, der alle er med og skaper. Og så gjennomføre det hele …, det er jo magi! Kulturskolemagi! Og det er noe ekte ved det som mange andre oppsetninger mangler. Det er Heidi Ruud Ellingsen som mimrer seg tilbake til gylne, spennende, viktige kulturskoledager i Narvik. Og hun tenker spesielt på tverrfaglige musikaløvinger i påskeferiene. Den profesjonelle musikkteaterutøveren synes fortsatt det å oppleve slike forestillinger er sterkt. Og hun vet; kulturskolegangen ledet henne dit hun er i dag som yrkesutøver.

Ruud Ellingsen bobler nærmest over verbalt når hun setter i gang med å snakke om kulturskolens fortreffelighet og skoleslagets betydning for henne. Men vi geleider henne tilbake i tid, til starten, til «første skoledag».

– For meg begynte kulturskolegangen med musikkbarnehage i Narvik. Da var jeg vel fem-seks år. Da gjorde vi litt forskjellig, prøvde ulike instrument. Jeg husker vi hadde forskjellige ”riste på og lage lyd”-saker, og at vi sang og danset. Og så husker jeg at vi laget ei forestilling, på Folkets hus, som het ”La skogen leve”. Jeg fikk være alv, en alv som så ut som et blåbær. Og pappa var med, flere foreldre var med, og andre voksne, minnes Ruud Ellingsen.

La Skogen Leve, **Teatersalen, Folkets Hus, Narvik** 19:00 Wednesday 2nd June and 19:00 Thursday 3rd June 1993 Foto: *Fremover*
Heidi Ruud Ellingsen 8. fra venstre

Fiolin, ballett, kor …

Etter hvert ble det mer spesifikk undervisning for henne. Det begynte med fiolin.

– Jeg begynte å lære å spille fiolin etter Suzuki metoden, uten noter, og det var sånn at en av foreldrene spilte i lag med oss. Det var så utrolig fint. Pappa var med meg, vi øvde i lag, og hadde det som en felles ting å holde på med. Jeg blir varm om hjertet av å tenke på de stundene pappa og jeg sto sammen og spilte. Han spilte også gitar og littpiano, så vi øvde mye sammen ellers også. Det å ha lært å spille uten noter har vært til god hjelp for meg i mangesammenhenger siden, også under innøving av tekst. Jeg er nærmest litt «autistaktig» når det gjelder å lære tekst, sier Ruud Ellingsen.

– Og så begynte jeg på «balletten». Klassisk først, så jazzballett. Og så sang jeg i kor. Og i tillegg spilte jeg ishockey. Det føltes ikke som noe problem å drive på med så mye på en gang. På den tida var det et tak for prisen på å delta i kulturskolen, og dermed kunne vi prøve flere tilbud til en fast pris. Fritida mi var fylt med mange aktiviteter, og gjennom kulturskoleaktiviteten fikk jeg oppleve mye samhørighet og fellesskap. Jeg fikk gode venner, og jeg tenkte ikke mye på at det var noe slit eller mye plikt. Jeg elska det! Ruud Ellingsen bobler igjen.

Hun hadde foreldre som begge stimulerte henne til å prøvekulturelle uttrykk. De hadde begge drevet med musikk i korps og band.

– De så vel fra jeg var lita at jeg elska å synge. Jeg husker et bilde der jeg hadde kledd meg ut og sto ved pianoet, med oldemora mi ved sida mi, og sang. Jeg merka tidlig at musikk og dans gjorde noe med meg, at det hadde en positiv innvirkning på meg, at jeg blomstra når jeg fikk synge og spille, sier Ruud Ellingsen.

Roser sine pedagoger

Det fins ikke tvil i henne; kulturskolegangen har ført henne dit hun er i dag, som profesjonell kulturutøver.

– Jeg kunne brukte mange sider av ei bok til å snakke om dette. Om alle ildsjelene, alle primus motorene, alle som ga oss så mye mer enn «bare» å være pedagoger for oss. De dro oss med inn i prosjekt utenfor kulturskolen også, ga oss viktige gulrøtter, ga oss noe mer å arbeide mot. De lot oss få samarbeide med voksne – også profesjonelle kulturutøvere – gjennom konserter og show. De var veldig bevisste på å gi oss disse opplevelsene, disse erfaringene. Du er avhengig av å bli sett, at talentet ditt blir sett. Noen har en sterk, egen drivkraft, men en trenger å bli støttet, få positive tilbakemeldinger, noe som gir mestringsfølelse, sier Ruud Ellingsen.

Heidi Ruud Ellingsen medvirket i mange musikaler i regi av Narvik kulturskole, blant annet, Stjerner på Plakaten (2002), Cats (2003) og Peter og Ulven (2004). Foto Douglas Carr

Hun sier at for henne var kulturskolegangen pur glede og noe utelukkende positivt.

– Vi merka heller aldri noe til om det eventuelt var tøffe tider med nedskjæringer i kulturskolebudsjettet. Iallfall ikke hva gjaldt det faglige tilbudet, sier hun. Og roser lærere hun har hatt, som har skapt gode og trygge rammer for å utvikle seg kulturelt:

– Alle har satt sitt preg på meg på en eller annen måte. Alle har lært meg noe gjennom sin kunnskap, som jeg har tatt med meg. Jeg er kjempeglad og takknemlig for de lærerne jeg har vært så heldig å ha hatt. En av dem (Marit Lamvik, red.anm.) er både nær venn og min mentor i dag. En annen kan jeg takke for at jeg i det hele tatt gikk videre og fikk en utdanning knytta til kultur, sier Ruud Ellingsen og forklarer nærmere:

– Jeg er distré og utrolig treg noen ganger, og kanskje litt beskjeden. Og selv om jeg gjorde det godt som kulturutøver, så skulle jeg bli lege. Det var liksom ikke noe i Narvik som tilsa at å satse på musikkteater som profesjon hadde noe for seg. Det var fjernt for meg, det å skulle kunne drive med musikkteater profesjonelt. Først da en av danselærerne mine; Fiona Jane Ellingsen, tok oss med på studietur til Stockholm da jeg var 17 år, forsto jeg at det fantes utdannelsesmuligheter innen mitt kulturelle felt.

Avreise fra Narvik, tog turen og Stokholm, 2003 Heidi Ruud Ellingsen, bak, 4. fra venstre. Foto: privat

Likevel tok det ennå litt tid før jeg somla meg til å søke utdanning, og igjen var det samme lærer som var på meg, nærmest på overtid i forhold til søknadsfrister:

– Har du ikke tenkt å søke balletthøgskolen eller BårdarAkademiet?

– Jo, det kan jeg jo gjøre, svarte jeg, ikke veldig besluttsomt. Så Fiona tok grep, fikk meg til å fylle ut søknadsskjemaet og fikk det sendt inn. Jeg dro på audition, og kom inn på Bårdar. Og jeg er utrolig glad for det, og takknemlig for lærerens innsats for meg.

Magien i kulturelt samspill

– Vi hadde i det hele tatt mange pedagoger med et brennende engasjement for arbeidet sitt. Kanskje gløder en kulturskolepedagog litt ekstra for jobben sin i forhold til lærere i grunnskolen for eksempel. Mange av dem er jo kulturutøvere og kunstnere i tillegg, og kanskje blir det hele mer et slags kall, det er jo en ganske så beinhard jobb til tider, sier Ruud Ellingsen og kjenner på gleden over det aller fineste kulturskolegangen ga henne.

– Kulturskolen ga meg en ballast jeg flyter godt på. Enkelttimene var viktige. Men de viktigste, største øyeblikkene, de beste opplevelsene; var når jeg gjorde noe sammen med andre. Det å synge sammen med andre er fortsatt noe av det mest fantastiske jeg vet. Korøvelser kan være sjelfulle saker. Den herlige kollektive følelsen når klangene stemmer og en lykkes sammen. Det å gjøre noe sammen, tilhøre noe og skape noe sammen …, leke i lag … Det fins sterke opplevelser fra den gang som har satt seg i meg.

Hun mener trygghet avler kreativitet.

– Selvsagt kan en ikke bli dulla med hele livet som kulturutøver. Men muligheten til å utfolde seg og leke er så viktig. Leke og dele positive opplevelser. Og jeg leker fortsatt den dag i dag, det er det jeg driver med, det er jobben min, å leke. Det har så lett for å bli et prestasjonsjag, med angst for kritikker, angst for ikke å være god nok, søken etter bekreftelse på at en er bra. Det er lett å glemme hvorfor jeg egentlig begynte med musikk og dans, lett å glemme hvor artig og fint det er å få lov å formidle noe til et publikum, lett å glemme gleden i å få gi og berøre noen med kultur, sier Heidi Ruud Ellingsen.

Gode erfaringer med Norsk kulturskoleråd

Norsk kulturskoleråd ble ikke noe håndfast i hennes liv før hun ble tildelt Drømmestipendet i 2007, av Norsk kulturskoleråd og Norsk Tipping.

Drømmestipendet i 2007

– Det var jo første stipendet/prisen jeg fikk som ikke var av lokal karakter. Det er ekstra stas å bli anerkjent nasjonalt for det en gjør. Det ga en veldig motivasjon til å fortsette på det sporet jeg var. Det ga meg tro på meg sjøl, på at jeg har noe å komme med. Stipendet ble en styrke i ei vanskelig, utfordrende tid, da mye skjedde i livet mitt, sier hun.

Heidi husker godt selve stipendoverrekkelsen. Den foregikk på rådhuset med både ordfører og foreldre til stede.

Vi aner at det blinker i noe blankt og vått innerst i øyekroken hennes.

– Jeg skulle synge to sanger, men var så stolt og rørt at jeg nesten ikke klarte det. Tror det hadde med at mamma og pappa var der, og at jeg liksom så tilbake på all den støtten og hjelpa de ga meg alle årene jeg gikk på kulturskolen og var med i skolekoret. Jeg har vært utrolig heldig som har fått deres støtte.

– Drømmestipendet som ordning er en veldig bra ting. Jeg ble sett, og jeg fikk bekrefta at jeg er på riktig plass. Og det er viktig, for mange ungdommer tviler mye på om de er gode nok, at de har noe å formidle som andre vil ha, sier Ruud Ellingsen.

Drømmerollen NRK TV 2007

Heidi var med i NRK-konkurransen «Drømmerollen», som hun til slutt vant. Som premie fikk hun rollen som Kathy Selden i musikalen ”Singin’ in the Rain”, som ble satt opp på Oslo Nye i januar 2008.

Finalen Drømmerollen NRK TV, 2007
Avisen Fremover Foto: NRK og Jan Erik Teigen, Fremover

I 2007 vant Heidi førsteprisen i NRK-konkurransen «Drømmerollen». Drømmerollen var en norsk direktesendt talentkonkurranse med Noman Mubashir som ble sendt på NRK1. Programmet var lagt opp som en konkurranse der åtte jenter i alderen 21–34 år kjempet om den kvinnelige hovedrollen i musikalen Singin’ in the Rain som skulle ha premiere på Oslo Nye i starten av 2008, med Kåre Conradi som medspiller. I hver episode skulle de fremføre en bestemt musikalsk opptreden hvor på dommerne kom med sine synspunkter. TV-seerne skulle så stemme en deltaker ut i hver episode. Programmet gikk på tirsdager (unntagen premieren).
I «Singin’ in the Rain» Heidi var med på å løfte forestillingen til en stor suksess, både blant kritikere og publikum.

Deltakeren i Drømmerollen

Heidi Ruud Ellingsen (vinner)
Silje Olderdal
Ingeborg Reinaas
Birgitte (Bibbi) Lund
Elisabeth Hamre
Anette Lauenborg
Sunniva Egge Sipus
Charlotte Øverland

”Godt Musikkår”-artist

I 2007 fikk Heidi mer nærkontakt med Norsk kulturskoleråd, som proffartist i tv-showet ”Godt Musikkår” som Norsk kulturskoleråd og NRK har samarbeidet om i en årrekke. Heidi var med der, i et nummer fra ”Singin’ in the Rain”, sammen med Kåre Conradi og Jonas Digerud. Hun opplevde Norsk kulturskoleråd som en profesjonell aktør også hva gjaldt tv-produksjon:

– Dette var i en kaotisk periode i mitt liv, før premieren på Oslo Nye. Det var veldig artig å reise til Trondheim for å delta i showet. Kåre, Jonas og jeg hadde blitt godt kjent med hverandre etter flere uker med prøver. Men jeg ble jo slått i bakken av kvaliteten på de unge musikerne og danserne som var med i showet! Jeg husker jeg tenkte ”hva i alle dager gjør jeg her?”, sier proffen som den gangen ble litt satt ut av gode amatørers innsats og ferdigheter. – Jeg ble helt lamslått av de flotte prestasjonene. Og vi måtte skjerpe oss for ikke å falle igjennom. Husker også en pinlig greie; vi hadde så mye trøbbel, mikrofonen min – som var festa rundt låret mitt – ramla av, og det kjentes som om trusa fallt av meg! Mikrofonen ramla på golvet, og nummeret måtte stoppes og gjøres om igjen. Vårt bidrag er jeg ikke så veldig stolt av, er litt flau av det. Nummeret var ikke ferdig, og så ble vi, de profesjonelle, showets problemmakere…

Flashdans 10. oktober 2018

Heidi hadde hovedrolle, Alex Owens i Flashdance oktober 2018 – februar 20019. 10. oktober 2018 var det Norgespremiere på Chateau Neuf, som oversatt fra fransk betyr «det nye slottet», ligger på Majorstua i Oslo og drives av Det Norske Studentersamfund. Dette var skrevet om Heidis prestasjon:

Men selv om det er Heidi Ruud Ellingsen som ”eier” denne musikalen så kunne hun ikke skint så strålende som hun gjør uten alle de andre danserne og skuespillerne på scenen. Mange av disse har bakgrunn fra Bårdar akademiet og det er utrolig flott å se hvor mange dyktige musikalartister og dansere som kommer derfra. Spesielt herlig er det at produsentene tar med nye talenter som igjen er med på å løfte Flashdance til øverste liga når det gjelder underholdning. Det er sjeldent man legger merke til flere enn tre eller fire artister når man opplever en musikal, men på Flashdance i går kveld var det som om solen skinte på oss alle i publikum selv om høstmørket for lengst hadde lagt seg, det skyldte utelukkende stjerneskinnet fra alle de som var på scenen. Takk for det. Kilde

Flashdans, Oktober 2018. Foto: Fiona Jane Ellingsen

Kulturskolen skal være ressurssenter

Heidi Ruud Ellingsen avslutta kulturskolegangen i Narvik i 2004. Hun har ikke så mye kontakt med skoleslaget i dag. – Jeg har ikke egne barn, som kunne ha gått der, så jeg har ingen nær kontakt med kulturskolen i dag. Men jeg har jo kontakt med tidligere lærere, og forstår at kulturskolen har sine utfordringer, og at kvaliteten blir veldig ulik fra kommune til kommune, sier hun, og det er noe som uroer henne:

– Det er klart tilbudet må tilrettelegges forskjellig i forhold til kommunestørrelsen. Men de fleste jeg snakker med om kulturskole er fornøyde og setter pris på mulighetene som fins der. Noen savner vel spesielle tilbud i sin kommunes kulturskole. Jeg synes jo det er flott at kulturskoletilbudet kan flettes inn i barn og unges skolehverdag for øvrig. Synes også det er flott når pedagoger kan få større stillinger, for eksempel gjennom kombinerte stillinger i grunnskole og kulturskole. Ellers synes jeg det er trist og vondt å tenke på at min egen Narvik kulturskole har vært gjennom tøffe nedskjæringer de senere årene. Dette rammer jo både elever og lærere samt hele kulturlivet i byen. En god kulturskole gir jo så store, positive ringvirkninger.

Norsk kulturskoleråd sier jo at kulturskolen skal være et lokalt ressurssenter – og jeg er så enig i den målsettingen! For å få det til trengs gode, motiverte lærerkrefter. Både som pedagoger og som utøvere, som forbilder.

Heidi Ruud Ellingsen (th) og Marie Solveig Michaelsen (tv)
Siste år på kulturskolen i Narvik. Kongens gt. 30, Narvik
Foto Jan Erik Teigen, Fremover

Ønsker pristak – håper på kulturskoletimen

Skolepengediskusjonen har alltid gått rundt kulturskolen. Ruud Ellingsen har også et syn på den saken: – Det burde være en pris som er spiselig for alle. Det burde være et tak på hvor mye det kan koste å gå i kulturskolen. Det var det tidligere, og det synes jeg var en bra ting. Når det er barn av middelklassen og ”oppover” som dominerer, så viser det jo at en nærmest ekskluderer barn av familier som ikke har ”god råd”.

Hun har også merka seg Kunnskapsdepartementets nye tiltak: Kulturskoletime for grunnskoleelever.

– Jeg synes jo dette er et veldig bra tilbud. Men det er skummelt og sørgelig om det blir sånn at kommunene skjærer ned på det ordinære kulturskoletilbudet for å kunne gi dette gratistilbudet. Dette må jo komme i tillegg! Og denne timen må helst være en smakebit, en introduksjon til hva kulturskolen er, både for elever og foreldre som ikke kjenner til skoleslagets tilbud fra før.

Klare retningslinjer i form av en lov og forskrifter, sånn at tilbudet blir hva jeg oppfatter at Kunnskapsdepartementet og regjeringa ønsker. Det kan ikke være sånn at dette tilbudets kvalitet er prisgitt kommunepolitikernes evne til å forstå verdien av kulturskolen. Jeg tror staten må inn med øremerka midler til dette tilbudet, samtidig som en har en god dialog med kulturskolens ledere og lærere, som best vet hva som er best å gjøre i den enkelte kommunen, sier Ruud Ellingsen og har på strak arm også råd til kunnskapsministeren om hvordan kulturskolen skal behandles.

Lytt til kulturskoleansatte og Norsk kulturskoleråd

– Jeg tenker at de som bestemmer gjør klokt i å rådføre seg med både kulturskoleansatte og Norsk kulturskoleråd.

Dette for å finne ut hvordan ting fungerer i praksis. Kanskje er det en idé å sende statsråden og hennes nærmeste rådgivere på en kulturskoleekskursjon, sånn at de får innsikt i hvor ulike utfordringer kulturskolene har, avhengig av innbyggertall, kommuneøkonomi, tilgang på lærerkrefter, politikernes forståelse for kulturskolen m.m.

– Hva skal Norsk kulturskoleråd prioritere; politisk eller faglig arbeid?

– Begge deler er like viktig. Tror Norsk kulturskoleråd har en viktig oppgave på begge felt, både i få styrende politikere til å forstå viktigheten av kulturskolen og i å styrke Skoleslaget samt kurse kulturskoleansatte.

– Hva kan gjøres for å krympe ventelistene og/eller øke antallet elevplasser?

– Nesten 30.000 på venteliste er jo veldig mange. Det er jo flere elever i kulturskolen enn noen gang, men stadig øker også ventelistene. Her må det flere lærere og bedre

Økonomi til. Jeg slapp å vente. Det må være kjempetrist å vente i årevis på å få lære noe en virkelig har lyst til å lære seg. Spesielt trist for dem som kanskje ikke lykkes så godt i teoretiske fag på skolen, eller ikke er noe ball- og idrettstalent, og så får de attpåtil ikke drive med det de har veldig lyst til å holde på med. Her må tiltak settes inn for å få ventelistene ned på et akseptabelt nivå, et nivå der en ikke må vente i årevis for å få gitarundervisning.

Ønsker større bredde i tilbudet innen fagene

Heidi Ruud Ellingsen er også opptatt av å gjøre kulturskolen enda mer attraktiv for gutter. Jentene er i flertall blant elevene i dag, og andelen jenter er økende.

Roller og Priser

Foto: Jan Erik Teigen, Fremover

Heidi Ruud Ellingsen har vært aktiv i Narviks kulturliv i mange år og mottok Narvik Guttekors Stipend desember 2004, Einar Henriksen og Karstein Eriksson overrakte stipendet. I 2008 vant Heidi Coop Nords kulturpris. I 2008 fikk hun Narvik kommunens kulturpris sammen med hennes kordirigent Marit Lamvik. Hun var nominert til Heddaprisen 2014 i kategorien for beste kvinnelige skuespiller for rollen som Tonje Glimmerdal. Hun vant Svarta Bjørn ærespris og Musikkteaterprisen i 2015, 2016 og 2018.
Heidi har markert Narvik og kulturskole på en fremragende måte.

Heidi har medvirket i en rekke oppsettning. Nedeste høyre, Spellemann på Taket 31. januar 2007 som nyutdannet fra musikkteaterlinjen ved Bårdar Akademiet (2004-06). Medvirket i norske Peer Gynt–oppsetning i Egypt i 2006. Til venstre sang Heidi i, Norske hits på norsk 11. januar – 17. mars 2017 på Edderkoppen Scene i Oslo. Oveste høyre, Heidi Ruud Ellingsen vant tittelen Årets Musikalartist 2016 for sin tolkning av Mary Poppins i musikalen med samme navn, som gikk på Folketeateret. Prisen ble delt ut på Chat Noir Teater. Hun vant Årets Musikalartist i 2018 for rollen som Alex Owens i Flashdance.

Les forhåndssaken her: http://inarvik.org/2016/03/07/heidi-er-nominert-til-prisen-arets-musikalartist/

Jurybegrunnelse i 2016:
“Prisen for Årets Musikalartist går til en person som er det nærmeste man kan komme en komplett musikalartist. I en rolle som i utgangspunktet har få lag å spille på, har vedkommende likevel klart å åpne opp for svakheter og sårbarhet, i et ellers stramt ytre. Juryen lot seg overbevise av presisjonen, overskuddet, lekenheten og musikaliteten artisten viser i denne rollen.”

Gjennom knallhard jobbing, en dose talent og en bøtte med sjarm viser årets vinner seg som en musikalartist av stort format, og som en utøver vi garantert vil kunne glede oss over i mange år fremover. I tillegg er artisten en jordnær, varm person, som kollegaer på og bak scenen setter stor pris på å jobbe med, sier juryen.